Alenesøndag

I går sovnet hun halv ti og sov rolig til tretiden.  Da våknet jeg av en liten stemme som ropte på Morfar.  Som alltid svarer jeg “Kom, kom” og da tar hun hundene med seg, tasser fra rommet sitt og til mitt, krabber opp i sengen, kravler over meg, kryper inn under dynen, og krøller seg sammen inntil meg.  Kan man ha det bedre?

Uansett – hun våknet 07:05 og ville umiddelbart gå ned.  Det er altså ingen grunn til å bekymre seg over døgnrytmen hennes.  Men i morgen er det mandag så for at hun ikke skal bli så trøtt i morgen formiddag er det viktig at hun ikke sover for mye i dag.  Det vil si at det må være et aktivt program frem tilo 17:15.  Da kan det soves femten minutter til halv seks.  Da begynner BarneTV for de minste.  Dette er altså rammene for dagen.

Været er ubegripelig stabilt ustablit.  Når vi har spist frokost og lekt litt med tog så skinner solen.  Det passer med en tur.  Det er ikke så lett å få opp porten men Livia jobber med saken.

Det tar ikke mange minuttene før en ny snebyge feier inn over oss. Men vi er godt kledt så det spiller ingen rolle.  Livia er enda ikke helt vant til sne.  For eksempel spiser hun fremdeles sne når hun får anledning.  For eksempel ved å leke at hun er på gelateria.  Når filmen begynner har hun allerede spist én is.

Vi går ned på jordet og studerer snemannen vi lagde forrige uke.  Det er bare en liten klump igjen.  Hun kan ikke forstå at den store snemannen er borte helt av seg selv.  Jeg må forklare gang på gang at den ikke har dratt noe sted, den har smeltet.  Rare greier.

Sne er gøy.  For eksempel kan Morfar feie gatene med Livia.  Om noen tror at Morfar blir fort sliten kan jeg fortelle at vi hadde lekt slik en stund før jeg begynte med filmingen.  Været er, som sagt, ikke det beste.

Naboen Merete ser oss ute og sender SMS for å spørre om vi vil komme inn til dem og drikke kaffe og kakao.  Vi får ikke meldingen før vi kommer hjem; det er jo umulig å høre en telefon som er nede i en eller annen lomme.  Vi tar på oss mer passende antrekk og går på besøk.

Livia har med seg den nye hunden hun fikk i går.  Den har også hatt hedersplassering på hodeputen hele natten.  Akkurat da vi går er det opphold igjen.  Har jeg nevnt at været er litt ustabilt?

Morfar drikker kaffe mens Livia herjer rundt sammed med Sigrid og Håvard.  Mer med Håvard enn med Sigrid for Sigrid har ikke tålmodighet nok til å tilfredsstille en treåring.  Det er det ikke så mange som har, faktisk.

Efter en times tid returnerer vi hjem.  Livia lager to tegninger som hun sier jeg skal sende til Zia og Zio.  De vil bli sendt i morgen.

Når klokken blir ett så kommer trettheten sigende på henne.  Men det er åpenbart at om hun får sove nå, om så bare ett kvarter, så kommer det til å påvirke kvelden.  Derfor bærer det ut på tur igjen.

Vi låner Sigrids kjelke og drar avgårde.  Fordi hun er trøtt er det riktigere å si at Morfar drar mens hun sitter.  Men slik er livet.  Jeg har forutsett det så hun har tilstrekkelig med klær til ikke å bli kald selv om hun sitter i ro et kvarters tid.

Vi går til gapahuken som er her borte i skogbrynet.  I tillegg til sparken som ingen stjeler skal vi gjøre tre ting for aller første gang.

På BarneTV har vi sett Kråkeklubben.  Der setter Kråka seg på en grein på et tre, hopper opp og ned, og så kommer det masse sne.  Det skal vi prøve.  Her skal man lære at sne faller ned som alle andre ting.  Du kan selv se Livias første møte med sne som faller ned.

Det andre vi skal gjøre er å spise Kvikklunsj.  Det er umulig å tenke seg en nordmann som ikke vet hva det er.  Men Livia er ikke glad i søte ting.  Hun spiser knapt én “stripe” og overlater de andre tre til meg.  Jeg greier å la være å spise mer enn én jeg også.  Andre grunner, samme resultat.

Det tredje er å undersøke nærmere hva sne er.  Morfar har med saft som ble tømt kokende ned i en forvarmet termos.  Poenget er at den skal være så varm at den ikke kan drikkes.  Som kjenttar det evigheter før varm saft i en isolert kopp blir kald.

Hva gjør man da?  Livia lærer at da kan man ta litt sne og putte nedi.  Fordi sne er vann på ordentlig så blir den til kaldt vann.  Effekten er som å tømme litt kaldt vann ned i den vame saften.

Vi forsøker med litt sne.  Det er ikke nok for saften er fremdeles for varm.  Vi tar litt til, og tredje gangen er den passe lunken.  Tilsammen drikker hun fire kopper med lunken saft for å få lov til å gjøre eksperimentet flere ganger.
Meget vellykket, om jeg skal si det selv.

Det virker også som om hun har spist seg mett på sne.  Kanskje har hun forstått at man blir kald av å spise sne, men det er vel tvilsomt.

Tilsammen er vi rundt gapahuken en times tid.  Vi finner flere trær å riste på, vi kaster sneball, kjører litt kjelke, spiser kjeks, og har det i grunnen ganske bra.  Jeg skal undersøke når det er folk her.  Ryktene forteller at søndag formiddag er et bra tidspunkt; vi var nok for sent ute i dag.

Vi drar hjemover.  For å korte tiden drar jeg kjelken frem og tilbake, ut i grøften og slik at hun hele tiden faller av.  Hun klukkler hele veien hjem.  Jeg lager en liten film om hvordan Livia “kjører” kjelke.

Vi er hjemme i tretiden.  Det tar litt tid å skifte, rydde opp, spise en brødskive og leke litt med tog. Men klokken fem er det helt slutt.  Hun får sove 20 minutter på sofaen.  Men ikke mer!

Vi spiser fiskepinner til middag.  Klokken halv åtte ender hun i badekaret og klokken åtte i sengen.  Hun bruker flere sekunder på å sovne.

Her er værvarselet slik det var på yr.no søndag kveld: Fra sent i natt litt snø og sludd, til dels regn på kysten.  Fra mandag ettermiddag sørvest stiv kuling 15 på kysten, mandag kveld økende til liten storm 22. Regn, snø i fjellet. Mest nedbør i ytre og nordlige områder.