Det regner visst
Ikke vellykket
Det er lett å bli på enda bedre humør når Sigrid som er hele 12 år gammel skal følge med oss til barnehagen. Sigrid har overnattet og Livia synes det er veldig stas at la mia amica skal følge med oss. Sigrid går på skolen som vi passerer hver eneste dag. Livia sier hun også skal begynne på skolen.
Livia har en norsk regnjakke. Den er funksjonell. Ikke vakker, men for barn er det (mye) viktigere at ting fungerer godt enn at de er vakre. De vet det ikke, så de kan læres opp til at det er en del av livet å gå i trange lakksko hele dagen. Hvordan skal de vite hvor deilig det er å gå i sandaler? Når det gjelder regnfrakken så er den passe stor, lett å åpne og lukke, hun kan bevege seg godt i den, og den har gode reflekser. Alt annet er tull.
Hva er typisk norsk? Vanskelig å si, men det er hverfall kraftisk utypisk italiensk å gå med ryggsekk og “GoreTex” om man ikke er på ekspedisjon i fjellet. Det er typisk norsk å svare “Men det er praktisk”. Gjerne det, men vakkert er det ikke. Jeg håper at Livia vil bli i stand til å kle seg både praktisk og vakkert samtidig. Øvelse i påkledning, det får hun utvilsomt. Forresten gikk hun med lette ben hele veien til barnehagen i yr glede over å gå sammen med Sigrid.
Barnehagen på tur i fire grader og regn
Jeg sitter ved stuebordet og skriver. Plutselig ser jeg barna fra barnehagen. Det er fire grader, det regner kraftig, men heldigvis ingen vind. De er på tur. Jeg griper kamera og styrter ut. Det falt en stor regndråpe på linsen så dette er det eneste bildet som er brukbart. Livia er i skjul av den ene voksne.
Det regner så kraftig at luen hennes og begge parene med votter fremdeles var gjennomvåt da jeg hentet henne om eftermiddagen.
Livia leker med et refleksbånd
Man skal aldri ønske sine gjester dårlig vær. Men Mamma og Babbo kommer på besøk i helgen. Værmeldingen er fantastisk; det blir strålende sol, vindstille og snefritt. Det er synd for de hadde fortjent å erfare på kroppen hva datteren deres gjør. De hadde fortjent å forstå hvor robuste barnet deres er. De hadde fortjent å erfare hva gode klær er, og at tykke greier som gjør at alle ser ut som Michelin-mannen ikke er løsningen.
Det er ikke mulig å forklare med ord at å ha med en hel barnehage på tur i fire grader og regn ikke er barnemishandling. Det er uproblematisk, det er sunt, og det er utviklende. I mangel på dårlig vær får gjøre det beste utav det.
I dag spiste hun bare det stykket med prosciutto og pecorino som jeg hadde lagt ned i matboksen. Heller ikke til middag spiste hun noe særlig.
Fordi Sigrid var her også i kveld fikk jeg ikke Livia med på å sove litt fra 17:10 til 17:30. Da klokken var blitt syv var hun helt sigen; kanskje var det derfor hun ikke spiste godt. En rask dusj og i seng klokken åtte. Hun sov fem minutter senere.
Livia sover altså 11 timer i strekk hver eneste natt. Dersom noen plages av at hun enten våkner veldig tidlig eller sovner veldig sent, eller begge deler, da finnes det empiri for at med et gjennomført regime sover hun som alle andre treåringer. I tillegg kan man tillate seg å la henne sove 15 minutter om eftermiddagen (men ikke mer!).