Bytur på lørdag

Så langt har vi hatt hverdag.  I dag er det vår aller første helg sammen.  Lange timer uten program.  Når man ikke er vant er det en utfordring å fylle alle de timene.

Jeg hadde håpet at dersom hun fikk sove i fred så ville hun sove lengere.  Tross alt sover hun som en sten når jeg vekker henne klokken syv.  Klokken syv, kanskje ett eller to minutt over, våknet hun og ville stå opp.  Med å fortelle eventyr og synge sanger greide jeg å bli liggende i sengen helt til halv åtte.

Hosten er nesten helt borte.  Jeg våknet i natt av hoste i totiden, men det ble stille igjen efter en times tid.  Hun har ikke hostet i hele dag.

Dagen starter med enda en snøbyge.  Vi har lest en bok som handler om at det sner; Lboken heter Det sner, det sner sa gutten med hunden.  Hvordan ett og ett snefnugg blir til masse sne.  Nå kommer det store våte filler og vi må ut for å se på dem.  Livia forsøker å fange dem, hun smaker på et par hun tar fra Morfars hår, og det hele er kjempegøy.

Det blir ikke mindre gøy når vi kommer inn og ser på at den fine sneen sakte blir borte.  Både den vi har på hendene, men også den som ligger på håret og på klærne.  Rare greier!

Været er helt utrolig ustablit.  Ti minutter senere er det blå himmel.  En tett snebyge passerer ute i fjorden.  Det er synd på dem som bor her om det er slikt hele året.  Ryktene forteller at det er slik hele året.

I dag er det lørdag, barnehagen er naturligvis stengt, og vi skal dra til byen.  Til Livia skal vi jakte på bøker om Ingrid mens Morfar håper på å få kjøpt en ti meter lang CAT-5 kabel slik at nettet her i huset kan bli bedre.  I tillegg vil Morfar gjerne få kjøpt seg bukser bedre egnet til klimaet og en tykk ullgenser.

Vi kan enten ta bussen klokken ni eller halv tolv.  Det første er for tidlig for lørdag morgen hvor i det minste Morfar har lørdag morgen-fart.  Tar man den som går halv tolv er første buss tilbake halv fire.  Dermed er man sikret meget god tid i byen.

Vi har vært her nøyaktig i én uke.  Nå er det ingen protester mot å bli påkledt masse greier før vi går ut, og hun beveger seg forbausende lett.  Hun har altså vent seg til å gå med en tykk kjeledress.  At det er null grader og nysen legger hun ikke engang merke til.  Men vann er blitt gøy; morfar venter tålmodig mens Livia vasser.

Vi går på butikken for å kjøpe et eple og en bolle som vi skal spise når vi kommer til byen.  To, sier hun.  Bussturen er akkurat så kort at jeg kan la henne sovne; det tar henne mellom fem og ti minutter å falle til ro og sovne, og da kan hun sove i 15 – 20 minutter.  Akkurat nok til at hun er frisk og uthvilt, men ikke så lenge at det i nevneverdig grad påvirker nattesøvnen.  Legg merke til beltet: Sjåføren sjekker i speilet at man tar beltet på ungen.

Hun er varm og det første vi gjør når vi kommer til byen er å ta av dressen; Morfar har en vindtett jakke med i ryggsekken.

Vi starter med å spise berlinerbolle på et bakeri.  En fersk berlinerbolle har akkurat så mye sukker på utsiden som et barn som nettopp har sovet trenger.  Skyll den ned med juice så har vi en knallstart på byturen.

Vi er på bokhandel og finner Ingrind og dyrene.  Så er vi på Clas Ohlson og kjøper CAT-5 kabel, reflekser til å bruke i Italia og mer tegnepapir.  Til slutt på en “army shop” og skaffer Morfar nok en stor ullgenser samt skikkelige bukser.

Med lange pauser, en del gåing og spising av både eple og bolle fra lokalbutikken så blir klokken halvfire og vi er klare til å ta bussen tilbake.  Også når man drar fra byen passer det med en dupp.  Det eneste er at når man ankommer byen kan man gå rett inn på et bakeri hvor hun kan våkne.  Her ute er detet bra stykke å bære henne før vi er i hus.

Vi er invitert til Merete og Geir på norsk middag: Tacos.  Før vi går dit rekker Livia og lage to malerier med vannfarver.  Det ene er til Morfar og viser en skog.  Det andre er til Mormor og viser niente e nessuno (ingen og ingenting).

Hun spiser forbausende mye tacos.  Det blir lett muntert i salen når det blir klart at Livia må lære Morfor hvordan man bretter en Tacos.  Det virker som om hun har spist norsk mat før.  Hun får tilbud om Cola til maten, men velger vann.

Geir har vært i Mexico kan fortelle at det vi spiser er food not entirely unlike taco.

Sigrid og Merete har kjøpt en gave til Livia.  Hun løper til Morfar og sier apri insieme.  Det viser seg å være en flott hund.  Hun stråler av lykke!  Merete sier at hunden heter Alfa.  Derefter jakter Livia på Alfa (den sorte) for å vise frem Alfa (den beige).

Magnus har kjøpt en stor lastebil av Lego til Sigrid.  Livia slipper den i gulvet.  Lego er ikke hva det engang var og lastebilen løser seg opp i et utall små biter.  Ikke små som i “små legoklosser” men som i “små spesialdeler”.  Med Livias hjelp greier Geir og Morfar å få den sammen igjen.  Uten bruksanvisning er det neppe mulig uten å bruke timesvis.

Vi kommer hjem klokken ni.  Jeg rekker akkurat å fylle i badekaret før hun sier hun er så trøtt at hun vil legge seg.  Så da blir det ingen bading.  Ti minutter senere sover hun.