Der er barnehagen!
Kanskje ble rett og slett for mye frisk luft for henne. I går kveld hostet hun litt. Ikke mye, men et par skikkelige host gjorde at Mormor og Morfar vekslet blikk.
Hun kom inn i sengen til oss rundt klokken ett. Derefter holdt hun oss våken med hostingen sin frem til klokken seks. Hun sov dårligere enn vanlig, men hun fikk i det minste sove. Klokken syv var det tungt å stå opp.
Heldigvis var Mormor her slik at jeg hadde noen å konferere med. Vi ble enige om at selv om det er blå himmel og sol så bør hun kanskje ikke være ute i timesvis i dag. Om hun får en skikkelig halsbetennelse og må være hjemme en uke eller to går hele opplegget i vasken.
Hun er tung når det er to km å gå.
Jeg ringer barnehagen; der tar de telefonen fra kvart over syv om morgenen. De er enig meg med, men sier at barna kommer inn fra formiddagsturen klokken ellve. Da kan jo Livia komme og være sammen med de andre barna inne i varmen. En god idé.
De ringer litt over ti og sier at de har kommet tidligere tilbake fra turen. Jeg kler på Livia og vi går ned. På veien over jordet stopper vi slik at hun kan vise til Mamma og Babbo hvor barnehagen er.
Det var fetetirsdag i går. I går var planen at barna skulle feire bursdag hjemme hos Mikkel. Derfor er feiringen av fetetirsdag forskjøvet til onsdag. Nå er Mikkel syk så det har ikke blitt noe selskap men fetetirsdag, det blir det selv om det er askeonsdag. I barnehagen feirer de fetetirsdag med å spise saltkjøtt og kålrabistappe. Vi er tross alt i Trøndelag.
De skal være ute en times tid i eftermiddag. Jeg avtaler med Kasper at han får vurdere situasjonen. Dersom hun er varm og viser tegn på feber eller hosten blir mer påtrengende, da skal han bare ringe meg så kommer jeg og henter henne når de andre skal ut. Derefter går jeg rett hjem og legger meg på sofaen. Jeg hadde håpet å ha en hel dag til rådighet men våkner klokken ett.
Hvor kan man legge fra seg et sovende barn?
Klokken fire er jeg på plass. Akkurat når jeg kommer inn seiler hun gjennom rommet balanserende på en kontorstol med hjul. Det er ingenting i veien med energien.
Jeg spør om hosten hennes. De sier at nå som det er kaldt så har ungene (mye!) mer snørr enn vanlig. Dermed er det veldig lett å få en betennelse i halsen om man ikke pusser nesen. Det greier jeg ikke å få Livia til å gjøre. De sier hun ikek har hatt feber i hele dag.
Men hun er veldig, veldig trøtt. Planen er å gå ned i butikken for å kjøpe middag før vi går hjem. Fordi hun er så trøtt og sliten får hun sitte på armen min. Det tar henne tre minutter å sovne.
Vel fremme i butikken er jeg litt rådvill. Hun har sovet i ti minutter, og vil fint kunne håndtere litt til. Til slutt ser jeg ingen andre utveie enn å legge henne fra meg i handlevognen. Hun sover videre. De andre kundene ser litt rart på oss men ingen sier noe.
Vi spiser norsk mat og i dag blir det fylt torsk med “broccoliblanding”. Alt er naturligvis frossent.
Bakken fra butikken og opp til huset er lang og drøy. Jeg bærer på henne og varene. Det er tungt å ikke ha bil. Tungt på mange måter. Vi er nesten oppe når en bil stopper og sjåføren sier han har funnet en vott på veien; den er naturligvis hennes. Det finnes fine folk overalt!
Naboer på kaffebesøk
Endelig oppe ved huset har jeg ikke samvittighet til å legge henne fra meg i sneen. I en handlevogn går greit, men om noen ser “ungen sov så han la henne fra seg i sneen”, det blir for meget. Jeg må vekke henne. Hun er ikke en solstråle men hun har sovet i circa førti minutter. Det tar ikke mange minuttene før hun er i full vigør igjen.
Efter å ha spist halvparten (!) av grønnsakene spiser hun opp halvparten av fisken. Man får god apetitt av å være i aktivitet.
Merete og Geir kommer på besøk sammen med Sigrid. Livia blir overlykkelig for Sigrid er la mia amica. Sigrid blir derimot fort lei av treåringen. Naturlig nok. Vi snakker litt om hva man kan fine på med en treåring i helgen. Det beste forslaget er trolig Pirbadet. Men da må hosten bli helt borte. Selv om det er varmt og godt der så blir barn kalde av å løpe rundt med vått håt og våt badedrakt. Men jeg skal skaffe meg badebuske så jeg er klar. Mormor var så forutseende at hun sa jeg skulle ta med badebuske hjemmefra, men jeg greide ikke å finne den.
Merete foreslår at jeg bør la Livia ta et bad. Det varme vannet vil hjelpe til med å rense opp i nesen.
Røde roser i kinnene
Slik ser de ut
Jeg har ikke lagt merke til det, men Merete minner meg på at Livia har fått så herlige røde roser i kinnene. Ute i timesvis hver dag. Frisk luft. Mosjon. Vi står i speilet og hun sier jeg må ta bilde og sende til Mamma og Babbo. Det bildet blir mislykket, men her ser man godt hvor sunn og frisk hun ser ut.
Av en eller annen grunn var det viktig at jeg tok bilde av føttene hennes. Ikke så lett å forstå men til slutt fikk hun forklart hva hun ville. Så her er da et bilde av føttene til Livia, tatt nede i badekaret nå i kveld. Kanskje kan hun en gang i fremtiden fortelle hvorfor det var så viktig.
Klokken er ni når vi endelig er klare. Jeg leser to bøker så sover hun. Det er nesten ikke snørr i nesen så Meretes tips fungerte utmerket. Håper jeg får sove hele natten.