Livia skal besøke Sigrid
Efter den svært begivenhetsrike lørdagen sov vi til ni før vi tok oss god tid med frokosten. Mormor er ekspert i å få Livia til å dra ned tempoet, til å forstå at ikke alt kan skje med en eneste gang.
Morfar trekker Livia og Vera
Været er relativt ustabilt. For å si det mildt. Tykke snebyger med sterk vind ruller inn. Mellom dem skinner solen. Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid.
Hva er mer naturlig enn å bruke søndag formiddag til et kaffebesøk? Selv for de femten metrene til Sigris hus krever en god påkledning. Ikke fordi vi er pyser, men fordi været er veldig pågående.
Det
har tatt tre dager, men nå er det ingen problem å få Livia til å ta på seg massevis med klær selv for å stikke over til Sigrid. Hun har fullt ut forstått at Morfar ikke tuller når han sier at det er kaldt ute. Det er egentlig ikke så kaldt, bare rundt null, men vinden er iskald.
Efter et par timer kommer også Vera på besøk. Hennes oldemor het Livia! Alt ligger til rette for en ake-eftermiddag.
Det er akkurat passe godt akeføre. Med en to- og en treåring som mannskap og en 12-åring som kaptein bør farten kanskje ikke bli for høy.
På slutten av en herlig dag
Men ikke for det. Når en femtiåring setter seg ved rattet går det egentlig ikke så mye bedre. Den videoen kan du se her.
Ikke nok med at vi ble invitert på mølja i går, i dag blir vi invitert på uer. Vi har ikke kommet i orden så middagsinvitasj
on er gull verdt. Alle ungdommene er til stede og det er middag slik middager skal være.
Plutselig, i syvtiden, kommer Livia og vil sitte på fanget. Før jeg får sukk for meg sovner hun; naturligvis utslitt efter dagen. Hun er helt i svime, og vi bestemmer at vi må forsøke å få henne til å “sove rundt”.
Det fungerer ikke. Da vi kommer hjem våkner hun. Morfar får gleden av å underholde henne frem til halv ett.