Friske farver
I går oppdaget vi at glidelåsen var ødelaggt i regnfrakken vi har fått låne. Derfor dro Morfar til byen for å kjøpe en ny. HellyHansen har modell i en fin gulfarve med kjempestore reflekser. Ultra funksjonell, ultra stygg, og åpenbart fra Norge. Livia og jeg var enige om at regnfrakken var fin og hun var sikker på at ingen andre i barnehagen hadde en som var likedan. Hun poserer med den nye regnfrakken. Hun har hverken lue eller votter for hun ville avbildes med én eneste gang. Klokken er halv åtte og vi er på vei til barnehagen.
Før vi dro fra Italia var det en del problemer med toalettrutinen hennes. Hun mislikte rett og slett å gå dit. Resultatet var at hun holdt seg til hun nesten ble gul (og brun) i huden – for å si det slik. Jeg har hatt som ambisjon å legge forholdene til rette, være konsekvent og lage rutiner. Vi startet før vi dro, med å snakke om at i Norge, der må alle barn sitte på på potten mens Morfedre gjør istand klærne om morgenen, og så videre. Allerede efter én uke ser det nå ut til å være under kontroll. Jeg har oppdaget at hun ikke alltid har behov for å tisse når hun står opp. De morgenene sier jeg at da skal vi gå på toalettet når vi kommer i barnehagen. Og da tisser hun der uten noe om og men. Bærsje gjør hun nå også selv, både her og i barnehagen. Særlig det siste er fint, for som alle fra Norge vet så blir man kald om man går og holder seg. Første dagen kjøpte jeg potte, men den har hun ikke brukt. Ringen på toalettet her er av tre og det synes hun er kjempefint. Vi er enige i at i Norge, der er doene av tre. Rare greier.
Leker alene
I går måtte jeg vente i ti minutter i barnehagen før det var greit at jeg gikk min vei. I dag kan jeg gå efter å ha fått en suss på kinnet.
Vi skal få besøk i dag så jeg går for å hente henne litt efter klokken tre. Det var opphold da jeg kom til barnehagen. Derfor tok jeg ikke på henne regntøyet men heller parkdressen. Da vi kommer ut striregner det.
Hun synes det er like flott hver gang hun kommer ut og det er sne og is. I dag har de trolig lekt ett eller annet, for hun demonstrerer hvordan hun sklir og faller. De ansatte i barnehagen sier hun er veldig flink til ikke å klage og syte selv om hun slår seg.
Det er rart at noen steder der er isen glatt mens andre steder er den ikke det. Jeg forklarer at det er fordi man stør med grus. Hun har sett Martine strø i dag og Livia vil også strø. Det får hun naturligvis lov til.
Vanligvis bærer jeg henne hele veien tilbake. Vi går over et bratt jorde og det er tungt for et lite barn å gå selv. Men i dag vil hun gå selv. Hun går og leker at hun faller helt til hun er utslitt. Det er lang vei hjem fra barnehagen. Hun hoster litt, slik hun har gjort helt siden vi kom. Når det er kaldt får hun mer snørr i nesen. Eftersom hun ikke blåser det ut men heller “heiser det opp” er hun hele tiden irritert i halsen. Hen hun har ikke feber. Nå har ikke jeg et termometer men det trenger man ikke for å avgjøre om en treåring har feber eller ei.
Faktisk så har jeg stor tiltro til min Mormors tese: Det har ingen verdi å måle temperaturen for å finne ut om du er syk. Min tolkning er slk: Det er med feber som orgasme – er du i tvil har du det ikke.
Hun legger i seg
Samtidig med at vi kommer hjem kommer huseierne på “besøk”. De skal hente noen flere ting og tang. Det var hyggelig å få treffe dem. Vi bor jo tross alt i hjemmet deres.
Livia har aldri fått noen øvelse i å leke alene. Jeg forsøker så godt jeg kan å være opptatt med andre ting. Derfor leker hun stadig litt mer med egne ting. I dag satt hun en helv halvtime og kjørte tog. En halvtime uten å rope vieni, kom, det må være rekord! Men Morfar synes det er hardt å stå i mot.
Det er norsk mat som står på menyen her i huset. I dag er det finnbiff med potetstappe. Reinsdyr med andre ord. Livia legger i seg minst 1/3 av alt jeg hadde laget. Så mye at jeg må ta meg en brødskive efterpå. Hun er jo i fysisk aktivitet på en måte som hun aldri har vært før.
Som dessert hadde vi pepperkaker. Det var gode greier og hun puttet i seg fire pepperkakemenn.
Å bade har blitt en del av vår rutine om kvelden. I tillegg til å høre det nye ordet badekar, legg merke til at tallerkenen er spist helt tom.
Jeg tror ikke om hun er vant til badekar, vi har det hvertfall ikke. Første kvelden oppdaget hun at hendene ble rynkete efter å ha badet. Hun likte det svært dårlig. Men jeg lovet at det ville være borte i morgen. Og det var det. Nå snakker vi om det hver kveld. Hendene blir rynktet, men det er borte i morgen.
Klokken halv ni bar det i seng, og et kvarter senere sov hun tungt.