På vei til barnehagen
Utenfor Barnehagen
Hun sovnet klokken åtte i går kveld og våknet kvart over syv i morges. Ett av de største usikkerhetsmomentene var nettopp hvordan det ville gå med døgnrytmen. Her starter dagen klokken syv og barnehagen har uteliv og aktiviteter i åtte timer. Da blir det ikke vellykket om hun er så trøtt at hun tror hun er sliten. Det tok fire dager å snu døgnet fullstendig. Nå er hun fullstendig på norsk klokke.
Det er fint å spise middag sammen med Livia klokken ti om kvelden. Det er også fint å ha kvelden for meg selv. Jeg har lovet å blogge hver dag og da ser det ut til at jeg må ta kveldene til hjelp.
Jeg våknet som vanlig av at klokken ringte kvart på syv. Men da jeg skulle snu meg for å stenge den før Livia våknet oppdaget jeg at det var umulig. I løpet av natten har jeg fått hekseskudd!
Da Livia våkner klokken kvart over syv har jeg endelig greid å komme meg opp i sittende stilling. Jeg bruker en halvtime på å kle på meg selv. I mellomtiden instruerer jeg Livia og hun går lett og ledig ned på badet og gjør sitt “morgentoalett”. Hun tar på seg skoene og svinser rundt mens jeg kreker meg ned på kjøkkenet. Not looking good!
To ting redder dagen. Det første er at det Livia skal ha på seg, basert på hva Yr.no sier, alt ligger klart på badet. Når man har slike smerter er det ikke mulig å tenke. Det andre er at Livia er så grei. Kanskje så hun på mine grimaser at ikke alt var som det skulle være. Hun satt stille på fanget mens jeg sakte, sakte kledde på henne. Ikke noe tull, ingen løping, ingenting.
Og, som om det ikke var nok, hun gikk på sine egne små ben hele veien til barnehagen. Det er langt når man er tre år, man må vasse gjennom sne, det blåser iskald vind og det regner. Tusen mg Paracetamol begynner å hjelpe men jeg går som en zombie med utstrakte armer og stiv rygg. Vi kommer midt i frokosten men det går greit.
Stor pike som greier det meste selv
Litt før fire er jeg på plass igjen. Nye to tusen mg Paracetamol gjør at jeg kan røre meg. Det regner men jeg tar på henne dressen heller enn regntøyet. Dersom det blir nødvendig så kan jeg løfte henne med å gripe i stoffet. Det er umulig med regntøyet.
I motsetning til alle andre dager vil hun ikke gå hjem, men isteden klatre rundt i stativene på skolegården. Morfar synes hun er blitt flink til å klatre.
Vi kommer hjem halv fem. Jeg greier å holde henne i aktivitet frem til ti over fem. Da setter vi oss i sofaen for å lese. Hun sovner før jeg rekker å begynne på boken. Halv seks er det et glass juice og BarneTV begynner.
Mormor er ikke her
Jeg begynner å bli veldig sliten men Merete kommer på besøk og hjelper meg med motivasjonen. Klokken syv spiser vi middag. Dagens godsaker er karbonader, egg og grønne erter. Sigrid stikker av fra lekselesing og spiser middag sammen med oss. Merete kommer tilbake i jakt efter flyktningen.
Litt før klokken åtte er det tid for badekaret. Men hun sier at Babbo sier at hun er så stor at hun kan dusje selv nå. Så det vil hun gjøre. Morfar er taknemmlig for å kunne sitte en stund på en stol. Legg merke til at hun skrur av vannet selv også.
Små ting som gjør livet lettere.
Plutselig sier Livia at eftersom Mormor ikke er her så kan Morfar barbere bort alt sjekket. Saken er at Livia foretrekker glattbarberte menn (hun er fra Italia) mens Mormor foretrekker menn med litt skjegg (hun er fra Norge). Noen som tror at Morfar greier å si nei når hun ber så pent?
Hun leser for hundene
Så vidt jeg kan huske har det ikke skjedd at Livia har sovnet alene i de tre årene hun har vært sammen med meg. Naturligvis, efter lunchen sovner vi sammen. Om kvelden pleier jeg å lese til hun sover. Det har slått meg at kanskje jeg bør ta litt tak i det der.
Sakte men sikkert har jeg mange andre ting jeg må gjøre i rommene i nærheten. Jeg leser et par bøker, men isteden fro den aller siste så sier jeg at jeg skal starte vaskemaskinen, sette på lyset et annet sted, og andre ting. Hun misliker sterkt å skulle sovne “alene” selv om jeg er noen få meter unna. Men det går litt bedre hver dag.
Efter å ha lest for hundene sine en stund la hun seg til slutt ned. Kvart på ni sov hun tungt. Tegningen over sengen har hun laget selv, og insistert på å få hengt opp akkurat der.
Morfar skal ta tusen mg Paracetamol og håpe ryggen er bedre i morgen.