Føret er suboptimalt
Endelig har hverdagen kommet. Vanligvis er det ikke hverdagen man drømmer om. Men dersom jeg skal komme gjennom disse fire ukene uten å slite meg helt ut så må jeg ha noen hverdager. Hverdagene skal nemlig brukes til å få gjort alt det som venter. SiToscana står ikke i ro selv om jeg sitter her i regnet.
For regne, det gjør det. De har rett de som sier at Trøndelag er Tromsø uten frost. Temperaturen ligger rett over null, det er regn og yr, sneen fra forrige uke er forvandlet til is, og det meste er ubehagelig. Iskald vind og iskaldt regn på speilblank is. Det er en hyllest til menneskets robusthet. Det er jo en avveining mellom hvor godt kledt man kan være, opp i mot hvor mye man kan bevege seg. Her har altså en 3-åring tilstrekkelig med klær på seg til å kunne være ute i tre grader, vind og regn i timesvis. Men ikke mer klær enn at hun kan gå en kilometer eller to. Jeg lurer på om det er mulig å forstå at klær og påkledning er en kunst man må lære om man ikke har vært her?
Farvelegging
Hvordan kommer hun til å reagere når studievennene hennes sier de ikke kan komme i selskap fordi det regner. Eller ikkevil gå ut og spise fordi det er vind.
Som kjent skal ikke barn gå ut i sølepytter. For det første koster et par barnesko gjerne 70 euro eller mer. Og lakksko tåler åpenbart ikke vann. Akkurat det der har ergret meg en god del. For også sammen med meg går hun helst i bue rundt vanndammer.
Jeg tror vi kan slå fast at det tullet der har vi nå kurert. De første dagene ble3 det en del hyling da huhn gikk utpå så dypt vann at støvlene ble fylt opp med isvann. Men så lærte hun det poenget, og nå går hun rundt med den største selvfølgelighet.
Se Livia i vannet. Legg merke til hvor selvfølgelig hun går bort for å se på det som sitter fast på veggen. Ingen nøling selv om hun må vasse.
Hun er tung. Det er tre grader og regn
Da jeg hentet henne i barnehagen i dag var hun opptatt med å lage en tegning til Nonna og Nonno. Det er den hun arbeider med her. I morgen skal jeg sende den til Toscana, sammen med tre andre laget med vannfarver. Og en rosa klut. Jeg fant frem en klut for å tørke av kjøkkenbenken. Hun sa sende Nonna. Efter litt frem og tilbake ble det klart at hun er overbevist om at Nonna vil ha, eller trenger, en rosa klut. Så da sender jeg den; la barna få det som de vil så gråter de ikke.
Det er forresten strengt forbudt å fotografere andre barn i barnehagen, men den unge damen kastet seg frem for å få være med på bildet så alle lo godt og det var greit.
Hun blir fremdeles sliten. I dag sovnet hun på fanget til Martine mens de var ute. Et aktivitetsnivå hun aldri har vært i nærheten av krever sitt. Og hun får time efter time med frisk luft. Hun fortalte at alle de andre ungene hadde samlet seg rundt henne, og så hadde alle hylt samtidig slik at hun våknet. Det var visst veldig morsomt. Jeg skal finne ut i morgen hvorfor hun satt på fanget.
Snart er det isfritt
Hun er så sliten når vi skal hjem at jeg bærer henne opp hele bakken. Selv om det er iskaldt svetter jeg av anstrengelsen. Hosten min skyldes trolig at jeg ikke kan bruke skjerf når jeg blir så varm. Jeg er iskald på halsen når vi endelig er hjemme. Fordi hun skulle lage ferdig tegningne og vi brukte en god del tid nede på skolen så var vi ikke i hus før klokke fem. Hverdagen inkluderer at kvart over fem lar jeg henne legge seg ned på sofaen, og jeg legger et tepper over henne. Hun sovner i løpet av et par minutter. Halv seks begynner barneTV og da vekker jeg henne igjen. Og serverer et glass solbærsirup.
Klokken syv er det middag; i dag spiste hun en hel karbonade, ett egg, og to store skjeer med grønnsaker. Derefter et eple til dessert.
Denne skal også sendes til Toscana i morgen
Merete har lært meg at badekar er fine greier. Både fordi det bruker tid omk kvelden. Men også fordi ungene blir trøtte av det. Hun sitter i det varme vannet en halvtimes tid. Klokken åtte er hun i seng og halv ni sover hun.
I morgen er det fredag. Da skal de ikke på tur før lunch, bare efter, Derfor kan de ha på seg kjole og hvit strømebukse om formiddagen. Livia gleder seg til å pynte seg. Jeg burde ha planlagt slik at jeg kunne ha hatt neglelakk. Men å huske på neglelakk, det ble for mye for Morfar.
I går viste det seg at glidelåsen i regnfrakken vi har fått låne, den er ødelagt. Derfor tok jeg bussen til byen for å kjøpe en ny. Jeg bommet på bussen fordi klokken min gikk en time for fort. Så hadde jeg ganske mye jeg skulle handle når jeg først var i byen. Jeg kom hjem litt over tre, og var på plass i barnehagen før fire.
Snipp snapp snute så var den dagen ute.