Dersom vi ser bort fra at en mann som er 50 år ikke bør avbildes mens han bærer barn med ene armen og en stor bag med andre, om vi ser bort fra det så har Mamma tatt et bilde av oss i et viktig øyeblikk. Luftige planer og ville idèer er plutselig blitt til noe. Det er faktisk tid for å dra avgård.
Klokken er ni og Livia har på seg reiseklærne. Kjole, gul strømpebukse og sko som det er lett å ta av. Ikke nygredd, for det har ingen hensikt.
Ruten er Pisa – Munchen – Oslo – Trondheim. Avreise er først 11:55 og det er derfor hun starter dagen hjemme isteden for å overnatte i Montemagno.
Når man skal være borte i fire uker må man ha med seg en del bagasje. Som vanlig har og tar Livia ansvaret for sine egen koffert. Den er ganske tung men hun er kjempeflink.
Vi tok henne koffert som håndbagasje for å snike med oss ett ekstra kolli.
Ytterlommen brukes til hunden. I valget mellom alle kosedyrene var det hunden som vant denne gangen. I november var det er lite vakker fisk.
Da vi skulle velge bok sa hun to bok og da greide ikke Mofrar stå på at det bare skulle være èn.
Det er jo lenge å vente. Vente på check-in, vente i sikkerhetskontrollen, vente på (et forsinket) fly fra Air Dolomiti, vente mens man flyr to og en halv time til Oslo, vente mens man flyr nordover, og så vente, vente, vente mens man kjører bil til Byneset.
Morfar hadde nok beregnet litt for lite tid i Oslo og det var med nød og neppe vi rakk flyet videre nordover. Men vi rakk å løpe i TaxFree slik at vi kunne få tak i en flaske akevitt. Vi er ¨tross alt på vei til Norge!
Vi er bra slitne når vi endelig ankommer Vernæs klokken 19:55. Livia har reist i ellve laaaange timer. Uten å klage. Vi er takknemlig for at Merete har kommet helt hit ut for å hente oss.
Men da vi kjører og kjører blir Livia veldig trøtt. I en mørk bil er det umulig å holde seg våken. Vi må stoppe og holde en liten sneballkrig for at hun ikke skal forsvinne helt. Morfar orker ikke tanken på at hun skal sove en times tid i åttetiden om kvelden; han vil gjerne også sove om ikke så lenge.
Sigrid og Geir har ordnet med mat til oss. Pasta med laks og en flaske Ripasso går ned med stort velbehag. Livia er helt i hundre av alt som skjer og alle lekene som ligger i huset.
Det er absolutt ingen tvil om hvor Livia vil sove. Hun får eget rom og sove inne på Morfars rom er uaktuellt.