Oldemor slik Livia ser henne
Det er ikke lett å si hva som er den største gleden i verden. Men det Morfar opplevde i morges kommer ganske langt opp på listen.
Det startet med at Livia ikke sovet før klokken ni i går kveld. Det er for sent. Klokken 05:42 vekket hun Morfar og ville stå opp. Vanligvis er det ingen vei utenom, men Morfar sa “Det er natt, så nå skal du gjøre noe som gjør Morfar veldig glad. Du skal ligge stille litt til”. Og tro det eller ei: Hun sovnet igjen! Neste gang hun vekket Morfar hadde klokken blitt over åtte. Å få sove to timer ekstra på søndag morgen, det er ganske deilig.
Oldemor og Tante Marianne var helt forumlet da de ble vekket. Hvem forventer å få sove til åtte med en vilter treåring i huset? Tante Marianne tok seg av Livia og de leste historien om det røde eplet flere ganger. Morfar har en rolig start på dagen mens ungdommen koser seg der opp i andre etasje.
Vi har en rolig formiddag. Halv ett går bussen som Oldemor og Tante Marianne skal ta til byen. Frem til da er det huslige sysler som gjelder. Livia tar tre bilder: Av Oldemor, av Morfar, og av en skive med appelsinmarmelade. Jeg husker helt klart at hun tok bilder også av Tante Marianne, men de kan det ikke ha blitt noe av. Dustekamera!
Kameraet vi snakker om en et Olympus µ TOUGH-3000. Fint at det er st;tsikkert og vanntett. Men tre ting gjør det til en pine å bruke. Først at det tar fem veldig lange sekunder fra du skrur det på til det er klart til bruk. Dette kompliseres av at det ikke finnes noe “sleep mode”. Lar man kameraet stå på tømmes batteriet på null komma nix selv om skjermen blir sort.
Dernest: Linsen er senket ned i “kroppen”. Trolig for å beskytte den. Men dermed er det heller ikke mulig å tørke av den.
Til slutt: Kvaliteten på bildene e3r dårlig. Det er bare i helt utsøkte lysforhold at bildene ikke blir flate med all himmel fullstendig utbrent. Og bilder tatt med blitz er rett og slett grusomme.
I tillegg er knappene så små og plassert så nær hverandre at de er umulig å bruke med hansker på; et vanntett kamera som ikke kan brukes med selv de tynneste hansker? Sukk.
Vogn pga ryggen
Nok om det; planen er at Livia og Morfar skal følge Damene til bussen. Derefter skal vi gå ned til fjæra og bruke en del tid der. Det er jo mandag i morgen og da er det en fordel om Livia ikke sover i løpet av dagen i dag. Skal en liten pike holdes våken da er nytter det ikke å henge omkring i stuen. Ut på tur — aldri sur.
Iskald vind og regn. Vi kler meget godt på oss. I sekken har vi sitteunderlag, varm saft, matboks med godsaker, Kvikklunsj, vann, kjeks, tørre votter og sokker, tørkepapir i plastpose, and what not.
Og vogn. I går kom smertene i ryggen krypende tilbake. I dag kan ikke Morfar bære på Livia medmindre det er helt påkrevet. Egentlig burde han nok ikke gjøre det overhode, men hva skal en bløthjertet Mofar gjøre? Men her er vi da: Oldemor klar til å reise og vi andre klare til tur i fjæra.
Sjekk det teknisk dårlige bildet. På en overskyet dag ligger alt til rette for god lysmåling.
Uansett, det gikk ikke som planlagt. Damene nådde ikke bussen. Dermed måtte vi nok en gang ringe og starte samtalen med “Kjære Merete”. Hun er ikke hjemme men er på vei.
Damene venter hjemme mens vi andre går på bensinstasjonen og trøstespiser en sjokolade.
Tidsfordriv
Halv to forbarmer Merete seg nok en gang over oss. Med bil går det greit å komme oss til Royal Garden. Vi står ute i kulden og venter på at Damene går på bussen. Har jeg forresten nevnt at Byneset ser ut til å være fullt av flotte folk: Noen låner ut huset sitt mens andre låner ut bilen. Jeg kan anbefale Byneset!
Det er en strek i regningen at Livia må sitte stille i bil. Det er med nød og neppe at vi greier å holde henne våken helt til vi kommer frem. Før vi returnerer må vi bruke litt tid på Royal Garden. Hun drikker en kopp kakao og snurrer lenge på stolene i lobbyen. Efter en halvtimes tid kan vi kjøre tilbake uten problemer.
Vel hjemme inviterer vi Sigrid på besøk. De leker ikke så veldig godt sammen; Sigrid forsøker å konstruere en lek for begge men Livia hater at noen skal bestemme hva hun skal gjøre. Kombinert med en god dose problemer med å kommunisere er det ikke så lett. Men Livia sier Sigrid er min beste venn. For to uker siden sa hun Sigrid e amica mia så Morfar er fornøyd.
Da Sigrid skal gå hjem inviteres vi på bollebaking og spising efter middag; det er ikke nei i vår munn. Livia klager det er så lenge men vi spiser hvalbiff så hun overlever.
Bolledeig er godt
Mye skrik og skrål
Hun er veldig fornøyd med å kunne ta på seg forkleet vi har hatt med hjemmefra; det er en gave fra Liisa og Ari. Da Merete spør om hun harbakt boller tidligere svarer hun ja, hos bestemor. Bestemor? Hvor har hun det ordet fra? I vår familie er damene enten Nonna eller Mormor. Har hun på “egen hånd” plukket opp ordet bestemor og forstått at Nonna er bestemoren hennes?
Nei, bildene er ikke tatt med mitt Olympus med med en 700-kroners Casio.
Bollene Sigrid og Livia har bakt spises under mye skrik og skrål. Livia og Sigrid setter seg sammen. Håvard kommer og leker med Livia; Sigrid ser ut som om hun synes det blir litt i meste laget.
Med hørselsvern
Besøket hos Sigride avsluttes med en tur på låven. Der har Håvard sitt “band rom”. Iført hørselsvern får Livia sitte på fanget til Merete og spille trommer. Aldri har hun vel fått bråke så mye mens alle ler og oppfordrer til enda mer!
Vi kommer hjem klokken syv. Rett i badekaret som er fylt med skum fra Oldermors såpe. Derefter i seng. Før åtte sov hun.
I morgen er det meldt 50 mm nedbør på Byneset.