Fantastiske magnetleker
Livia sovnet ikke før nærmere halv ti i går kveld. Det var fantastisk å ha Mamma ved sengekanten. Våken halv syv. Det er for lite søvn for en treåring som opplever så mye nytt hver eneste dag. Det vil si at dersom ingen tar et grep vil behovet for en dupp i eftermiddag være enda større enn i går, som gjør at hun sovner enda litt senere, Et Cetera. En ond sirkel. Dagens mål må være å få den krypende eftermiddagsduppen under kontroll.
Mamma og Babbo er akkurat like entusiastisk over å bli vekket klokken syv som de andre morgenene. Det er bare Morfar som hører på stemmene at de gjerne villa ha sovet et par timer til.
I barnehagen spiser Livia frokost mens vi drikker litt kaffe. Jeg tar bilde av henne mens hun leker med magnetene fra Polydron. Fantastiske greier jeg skal forsøke å få kjøpt.
Efter en stund går Mamma og Babbo sin vei. Helt udramatisk. Når Morfar går får han et kyss på hvert kinn.
Flott vær, og på turen fra barnehagen beklager jeg igjen min nød; det er fint med godt vær men det er litt synd at Mamma og Babbo ikke får føle på kroppen hvordan vi har hatt det de to siste ukene. De fortjener, selv om de ikke ønsker det, å få erfare hvor fantastisk flink Livia er. Å se dårlig vær i en blogg er noe annet enn å kjenne det.
Ikke ofte at jeg blir bønnhørt, men i dag ble jeg det.
En litt bekymret Babbo
Klokken ti er det gode været bokstavelig talt blåst vekk. Huset knaker i vindkastene. Det begynner og regne og sludde. Ufyselig på alle måter. Kanskje blir flyplassen stengt. Slikt snakker vi om da en gruppe med små mennesker kommer til syne ned i bakken. Det er barnehagen på tur.
Ungene går tett inntil hverandre. Været er faktisk svært dårlig. Mens vi ser på bestemmer de voksne at vinden rett og slett er for sterk. Vi ser en unge som blåser overende. Vi kan tydelig se Livia blant ungene som vinden river og sliter i. Vi følger med men de går tilbake til barnehagen.
Babbo ser litt bekymret ut av vinduet.
Nesten sluttet å sludde
Været er litt bedre når Mamma og Babbo skal dra. Ikke veldig bra, men mye bedre enn da barnehagen var her på tur for en times tid siden. De tar bussen halv tolv til byen ogskal ta flybussen videre. Vi håper flyene går som normalt.
Takk for besøket. Livia satte stor pris på at dere kom.
Da vi gikk til barnehagen var det opphold og tørt. Nå må jeg bringe ned regntøy. Jeg snakker litt med Kasper. Han forteller at så vidt han kan huske har de aldri snudd når de først har gått på tur. Men det var jo vanskeligt å holde seg oppreist, og da blir det for surt.
Livia, fortalte han, hadde vært ved godt mot helt til det siste stykket. Det viste seg at som den eneste av barna visste hun ikke at når vinden pisker sneen mot ansiktet, da skal man snu det andre kinnet til. Tenk, selv å snu ansiktet bort når det er kuling er noe man må lære. Utenfor barnehagen forsøker jeg å fortelle akkurat det. Når man er tre år, og ikke vet at man må snu ansiktet bort, da er det lov å gråte en skvett.
Morfar kommer for å hente henne klokken fire. Først forteller hun at hun hadde grått litt i eftermiddag. Jeg spurte om det var kaldt ute, og det var det absolutt. Så spør hun efter Mamma og Babbo. Jeg sier at de har reist hjem. Da sier hun vi snart reise hjem også. Og det skal vi snart gjøre!
På veien hjemk blåser det fremdeles. Men Livia tar det med godt humør. Som alltid!
Hun er veldig, veldig trett og sliten. Men isteden for å lese setter vi oss og ser på TV. Hver gang hun begynner å henge med hodet skifter jeg kanal, severer litt saft, en kjeks med prim, eller forteller et eventyr. Jeg inviterer Sigrid på besøk som en avledningsmanøver. Hun kommer ikke, men efter en stund får vi øye på naboene i vinduet. Hun henter lommelykten, skrur den på, og vi blinker med lyset til de ser oss. Vi inviteres heldigvis på besøk.
Sammen med Sigrid er trettheten som blåst vekk. Litt over syv går vi hjem. Morfar lager en enkel middag som hun spiser massevis av.
Ti på åtte er vi på soverommet. Det siste vi gjør er alltid å krysse ut på kalenderen dagen som er ferdig. I går var det Babbo som hjelp henne å krysse ut. Vi ser at hun skal gå én dag i barnehagen. Fredag er det kjoledag. Lørdag kommer Oldemor og Tante Marianne. Noen dager i barnehagen før Mormor kommer og, sier vi i kor så skal vi reise hjem. Fem over åtte er hun i dyp søvn.
I dag har hun trolig lært noe helt nytt: Når kulingen pisker i ansiktet skal man snu seg vekk. Fantastisk!