Da det ble klart at vi skulle til Byneset var det mange som snakket om dialekten. Jeg hadde andre ting å tenke på. Men at dialekten gjør sitt inntog er sikkert. For tiden er det bare jeg her i huset som sier vottene (den andre sier vottan) og føtter (den andre sider nå fotan). Men i går krysset hun en grense: Hun lette efter Håvard og ropte Hen e du?.
Dette er søndag kveld; ingen der borte hos naboen sier hen. Vi hører altså ord hun plukket opp mange dager tidligere. Ser bra ut, det her! Selv om en språkvask trolig blir nødvendig 🙂