Hun sover i samfulle tolv timer. Som forventet er hun glad som en sol da hun våkner. Solen skinner og det er flott å gå til barnehagen.
Livia mener forresten at hun er så stor at hun ikke lenger kan gå i barnehagen. Derfor er vi enige om at hun går på skolen, ikke barnehage. Sigrid er veldig stor og hun går på skolen så det vil Livia gjøre også.
Det er egen avdeling for småbarn på skolen til Livia. Naturligvis sover barna ute. Det er fem grader og regn. Igjen er vi tilbake til hva det betyr å være norsk: hvor lenge skal en italiener bo i Norge før barn som sover ute ikke virker rart?
Trolig like lenge som en normann skal bo i Italia før man ikke lenger reagerer på at det ikke er noen restriksjoner på salg av 95% sprit. Eller like lang tid som det tar å venne seg til at vinen som er igjen i flasken når måltidet er slutt, den skal tømmes ut. Hverken drikkes eller puttes i kjøleskapet. En vinslant er som en halv potet – uten verdi i kjøkkenet.
Kultur er kraftige greier.
Når jeg henter henne klokken fire er alt så bra at det tar en hel time å komme hjem. Det skal lekes. Livia kaster søle på Morfar og Livia klatrer. Barnehagen Skolen må være et godt sted å være når man ikke vil hjem på en fredag eftermiddag.
På kalenderen har vi sett at vi skal få besøk igjen. Idag er det Oldemor og Tante Marianne som kommer. De skal bare være to dager. Vi gleder oss. Flyet lander klokken åtte. Igjen er det Merete som redder oss med å låne ut bilen sin; livet er enklere når man har slike naboer!
Morfar hadde nok ønsket at Livia kunne sove litt om eftermiddagen, men hun er for oppspilt.
Fordi det er Oldemor som kommer tar Livia på seg den flotte ullgenseren. Klokken åtte kjører vi avgårde. Livia kjemper og greier å holde seg våken til vi er fremme på Royal Garden. Det varer og rekker. Så lenge, sier Livia, så lenge. Endelig får vi beskjed om at de skal ankomme fem over ni. Det kommer en buss men ingen Oldemor og Tante Marianne. Vi venter og venter. Det viser seg at sjåføren ikke sa i fra da de kom til Royal Garden, så Oldemor og Tante Marianne er på rundtur i Trondheim. Vi må kjøre for å finne dem. På plass i bilen greier ikke Livia mer, og sovner.
Hun våkner ikke når hun bæres i seng.