En vanlig mandag

Fint å være i Solungen barnehage

Hvalkjøtt

Det er mandag 11. februar og denne mandagen har gått over i historien uten noen store hendelser.  Hun sov faktisk da klokken ringte kvart på syv så jeg lot henne sove til kvart over.  En ekstra halvtime kommer godt med i neste runde.

Det var turdag i barnehagen så Livia hadde med en full matboks.  Én skive med leverpostei og to med salami, en mandarin og et stort stykke pecorino.  Hun spiste opp alt.  Og matboksen, den er fremdeles fantastisk med sine tre prinsesser.

Efter en rask middag–stekt hvalbiff med fløtebakte poteter og grønnsaker–bærer det over til naboen for å se på BarneTV og leke litt.  Hun spiste lite til middag, men det var fordi hun maste gå til Astri nå.

Jeg hentet henne halv syv.  For å få tiden til å gå ringte vi til Mamma.  Men smo alltid ville ikke Livia si noe.  Så ringte vi til Babbo, men da ble hun så flau at selv om hun tok med seg telefonen under bordet greide hun ikke å si noe; hun fniste og fniste men fikk ikke frem et ord.  Så ringte vi til Mamma igjen og da gikk det bedre.

Klokken åtte var hun i seng og kvart over åtte hadde Morfar lest boken om Ruffen igjen.  Noen minutter senere slukket hun lyset og sovnet.

Farvebilde!

Da det var atten kuldegrader var det blå himmel og sol.  De siste dagene har det vært et (meget) lett snøfall og overskyet.  Det finnes ingen konturer i landskapet.