Frihelg

Merenda i Kongsvinger

Jeg er stor - søler ikke!

Norsk stil

Norsk jente

Fredag 15. februar starter til vanlig tid.  Bare en håndfull grader under null så hun får lov til å både bruke pannebånd istedenfor lue og (norsk) genser istedenfor jakke.  Vi har fulgt med i kalenderen hele uken og i dag skal vi møte Mamma og Babbo.  Kanskje pynter hun seg til dem.  Genseren er det Edel som har laget.

I barnehagen sier Morfar at dersom Livia vil sove efter lunchen er det bare fint; det blir noen timer å kjøre i eftermiddag og eftersom en dupp er uunngåelig er det bedre at hun tar den tidlig.  Men dengang ei; de ringer til og med for å fortelle at hun heller vil ut og leke.  Så da, så.  Forresten: Fantastisk barnehage!

Livia og Morfar

Pyntet til helgen

Da Morfar henter henne klokken tre er det ikke noe snakk om å være litt lenger, som hun vanligvis maser om.  Vi kjører sørover, og hun synes det er vanskelig å holde seg våken.  Vi stopper i Kongsvinger og spiser merenda.  Hun får sitte i forsetet på Oldemor sin bil.  Det blir noen smuler, men hun søler ikke en dråpe av sjokolademelken.  Heldigvis.

Efter en halvtime, og efter å ha sagt så lenge, så lenge minst hundre ganger sovner hun.  Det er ikke hyggelig å bli vekket tyve minutter senere, men som alltid går det uten problemer.  Litt juice og Kvikklunsj så er hun i full vigør igjen.  At vi både stoppet for merenda og stoppet for å våkne gjør at vi er litt forsinket.  Det er fint vinterføre hele veien, men lett snefall.

Verden er akkurat så konturløs som den har vært den siste uken.

Familien

I Korketrekkeren

Morfar i Drammen

Den ene av to kuler

Vel fremme på Gardermoen har Mamma og Babbo allerede kommet, og de får øye på oss før vi ser dem.  Som forventet blir det litt for mye for Livia og hun klamrer seg til Morfar.  Akkurat som sist gang.  Hele veien inn til Oslo snakker hun bare norsk og later som om hun ikke forstår når Babbo forsøker å snakke italiensk med henne.

Morfar setter dem av nederst i Trondheimsveien der de har leid en leilighet.

Mens Morfar trekker seg tilbake til Lier og spiser skreimølje samt fotograferer den ene av de to kulene ved Drammenselven så drar familien Angell-Banti rundt til venner og bekjente i Oslo.  De spiser norsk, italiensk og thai, går på besøk og tilbringer søndagen i Korketrekkeren.  Der kan man leie kjelke, men man må bruke hjelm.  Livia vil ikke ha hjelm, men han som ordner med utstyret tryller frem en karamell i hetten hennes og hun er så fascinert at hun glemmer hjelmen.  Men avbildet, det vil hun ikke bli.

Trolig vil ingen akebakke imponere henne efter dette.

Familien utenfor

Hvor er nøkkelen?

Karine fryser

Mamma fryser

Vi møtes igjen mandag 18. februar om formiddagen.  Morfar har hentet en leiebil og plukker opp den lille familien der han slapp dem av før helgen.  Det sner fremdeles.  Det er en udramatisk men veldig kjedelig kjøretur helt frem til Grisehuset.  Livia sover deler av strekningen.

Vel fremme viser det seg at Morfar har glemt igjen nøkkelen til Grisehuset hos Oldemor.  Vaktmesteren på Grøset redder oss; heldigvis kommer Oldemor på besøk til helgen!  Kunne ha blitt en trist dag om vi måtte ha kjørt hele veien tilbake til Nesodden.

Vi fyrer i peisen, drikker kaffe, og Livia viser frem hele Grisehuset ned til den minste detalj.

Det er kaldt og Mamma må varme seg.  I morgen skal Livia forresten helt uoppfordret si “Mamma røyker”.  “Jeg vet det – det er litt dumt”.  “Også Pappa.”.  “Pappa også?”.  “Også Pappa!”.  Så da vet vi hvorfor de fryser selv om det ikke er kaldt 🙂
Som kjent er det av barn og fulle folks koner man skal høre sannheten.

Livia og Morfar aker

Kaldt?

Livia spiser sne

Sne

Første stopp efter Grisehuset er (naturligvis) barnehagen, som Livia akkurat som i fjor kaller skolen.  Vi øver hver dag på å uttale skole, sko og skorpe med s; ikke så lett.  Uansett – barna er ute og aker når vi kommer dit.  Vi skal bare hilse på, men Livia vil også ake.  De voksne forteller at til daglig aker hun nesten like mye som alle de andre tilsammen.  Trekker matten opp, kjører ned, om og om igjen.  Det er derfor bare helt naturlig at Morfar får være med en tur.

Livia elsker å spise sne.  Uten votter og med klær som ikke egner seg er det ikke annet valg enn at Morfar får senke henne ned til matfatet.  Morfar lurer på hvor lenge han vil greie å sjonglere henne omkring på denne måten.

Livia og Babbo venter

Vi venter

Vi spiser en tidlig middag på Skaslien.  Mamma og Morfar spiser torskenakke mens Babbo spiser elg.  Alle er veldig fornøyd.  Livia vil smake på fisken, men ikke på kjøttet.  Maten er bra, men det er dyrt.  To antipasti, tre secondi og to glass vin: 1.400 kroner!

Efter en kort tur til butikken for at Mamma skal kunne kjøpe saft og leverposetei kjører vil til bussholdeplassen på Namnå.  Det er enda en halvtime igjen til busen kommer, men det er fint å ha litt tid uten distraksjon.  Vi sitter i ro og prater.  Livia klatrer omkring i bilen.

Bussen kommer flere minutter forsinket og demonstrerer, til Babbos tilfredshet, at heller ikke i Norge fungerer alt hundre prosent prefekt.

Livia og Morfar

Litt trist......

Det er ikke til å komme i fra at det er litt trist å sitte på armen til Morfar og se Mamma og Babbo gå ombord i bussen.  Hun gråter ikke men holder hard tak i Morfar.  Vi står og ser efter bussen, og står lenge helt stille uten å si noe efter at lysene har forsvunnet mellom trærne.  Det er bra at hun er trist, og det er flott at hun er så stor at hun ikke gråter.

Så kjører vi tilbake til Grisehuset, tegner litt, en dusj, og så i seng.  Hun spør tynt om hun ikke kan få ligge i Mormor sin seng i kveld, og det får hun.  Halv ni sover hun.

Livia i barnehagen

Gladjenta!

Livia spiser sne

Blir ikke ungen snart lei sne?

Tirsdag 19. februar er det opp kvart over syv og på plass i barnehagen klokken åtte.  Solen skinner og det er tre kuldegrader.  Bedre kan det ikke bli her i Solør.   De har vært lenge ute, forstår jeg.  Det er bra, men det er ikke så bra at hun har unndratt seg å få på noe i halsen.  Jeg håper inderlig at hun ikke blir syk nå!  Dressen vi har lånt av naboene er forresten perfekt til fuktig sne; fantastiske naboer!

Jeg småprater med en av de voksne, og Livia benytter som vanlig pausen til å spise enda mer sne.  Blir ikke den ungen snart lei av å spise sne?  Greit at det er et gøyalt motiv, men før eller siden må da hun bli lei.

Vi går inn for å skifte, og hun benytter sjansen til å stikke av.  Hun gjemmer seg inne på et lekerom og det tar en evighet å finne henne; hun hyler av glede når Morfar endelig drar henne ut av en lekekasse.

Når vi kommer ut stikker hun av igjen.  Det er en gjenganger dette her: Den store Morfar som løper efter en liten jente som hyler av glede.

Livia tegner

Venter på middagen

Vel fremme på Grøset sparker hun av seg støvlene for å løpe lettere.  Så lærer hun at strømpebukse ikke er tilstrekkelig på sneen.  Men gøy å stikke av fra Morfar, det er det likevel.

Hun tegner mens Morfar lager middag.  Vi har fire store fiskekaker og poteter kokt i fløte.  Hun spiser med stor appetitt en hel fiskekake og halvparten av potetene.  Tanken med potetene er at dersom hun ikke spiser “mat” så er det massevis av næring og energi i poteter og fløte.

BarneTV

BarneTV

Så kommer Astrid på besøk.  Det er alltid stor stas når hun kommer!  De leker fint sammen — en stund.  Men Livia er ikke så flink til å dele; hun har jo ingen erfaring.  Og når eftermiddagen siger på blir hun både trøtt og sur.  Da blir det vanskeligere og vanskeligere å se på at Astrid leker med tingene hennes.  Så på slutten sitter Livia i sekken og nekter å snakke og hun vil ikke si “Ha det bra” når Astri går hjem.  Det er ikke noe Morfar kan gjøre.

kveldsmat

Leverpostei

Når Astrid har gått hjem er det tid for kveldsmat.  Det er bare tre timer siden middag, men hun spiser en hel skive med leverpostei, to stykker pecorino og drikker et glass juice.

Klokken er nesten åtte når vi (endelig) er klar til å gå til sengs.  Hun er trett, og for raskere å få henne i seng tyr Morfar til en bestikkelse: Isteden for å lese vil du kanskje se en tegnefilm fra NRK Super?

Det vil hun (veldig) gjerne.  Det tar ikke mange minuttene, og kvart over åtte sover hun søtt i sengen sin.

Livia i sengen

Bestikkelse

Klokken elleve våkner hun, og kommer gråtende inn til Morfar og forteller at hun har vondt i tissen.  Typiske symptomer for blærekatar.  Vi snakker med Mamma, men det er jo ikke noe å gjøre.  Vi får håpe det ikke setter seg.

Efter en times tid med klaging sovner hun igjen.