Atten kuldegrader; Grisehuset i bakgrunnen
Ablegøyer til en norsk lunch
Lørdag 9. februar startet med å se på termometeret da vi sto opp halv åtte: Atten kuldegrader! Vi går en tur på trappen og kjenner hvordan det kniper i nesen, og hvordan sneen knirker når man går på den. Knirke er et morsomt ord synes Livia.
Efter norsk havregrøt og en lang prosess med påkledning av ganske mye er vi endelig ute i solskinnet. Livia vil gå på ski. Vi går bort til Astrid og spør om hun vil komme ut. Det vil hun, men når hun kommer ut har Livia allerede rukket å bli kald. Kombinasjonen av å være litt trøtt og bli kald er ikke god. Vi gikk en tur på bena rundt husene, men hun fikk ikke varmen så vi gikk hjem.
Det var på hendene hun var blitt kald, selv med polvottene. Jeg tror det skyldes at de er for trange øverst slik at jeg ikke har greid å få dem tilstrekkelig over dressen. Dermed har kulden kommet seg inn på håndleddene. Og i atten kuldegrader blir man svært kald.
Hun sover
Vel hjemme i Grisehuset spiser vi grovbrød med Jubelsalami og drikker varm melk, sittende på en Tripp-Trapp ved et furubord med furupanel på veggene hvor listene er malt bondeblå mens tørr bjerkeved brenner livlig på peisen. Ganske norsk vil jeg si.
Vi kjører ned til Kirkenær for å handle. At hun er trøtt, det demonstrerer hun ved å sovne på skulderen min på vei tilbake til bilen. Jeg har glemt luen min, har bæreposer i ene hånden og en sovende unge i den andre. Det er så kaldt at det svir efter noen minutter. Hun får sove i femten minutter presis.
Astrid er på besøk om eftermiddagen og første del av kvelden er vi hos hennes farmor og spiser pizza med brus. Derefter intet mindre enn lørdagsgodt. Astrid og Livia løper opp og ned, frem og tilbake, leker med en gyngehest, og alt annet.
Klokken åtte er vi tilbake. Livia får se et par snutter fra BarneTV før vi pusser tenner. Kvart over åtte er hun i seng , halv ni er jeg ferdig å lese, og hun slukker lyset sitt kvart på ni.
Og vi er fremdeles friske!