Iskald søndag

Søndager er fine greier.  Livia sover frem til halv ni, er blid som en sol, og koser seg sammen med Mormor og Morfar utover formiddagen her i Grisehuset.  Vi spiser havregrøt og sorterer klær.  En fireåring som skal være i barnehage i ti kuldegrader trenger jammen mye greier!  Mormor gjør som alltid en fantastisk innsats med å gjøre klart, merke, sy, ordne, reparere og alt som Morfar ikke er så flink til.  Vi har fått låne massevis av klær av Kristin, og alt må prøves.

Først nærmere tolv er vi klar til å gå ut.  Vi som er her for å gå på kurs i norsk kultur, kan noe passe bedre enn en sparketur i ti kuldegrader?  Sprakende kulde og strålende sol.  Solør viste seg sannelig fra sin beste side i dag.

Efter at vi har sett oss litt rundt går vil til Astris hus og spør om hun vil komme ut og leke.  Det vil hun, og Pappaen kommer også.
Ute på jordet var det en liten dam, og den er nå en perfekt lekeplass med is.

Så her er da Livias aller første sparketur alene.

Det er begrenset hvor lenge man kan sparke frem og tilbake så vi går til baksiden av huset (eller kanskje det er fremsiden).  Astri demonstrerer at hun har kjørt spark før.

Det er kaldt å leke i dukkehuset, men det må absolutt prøves.  Astri gidder ikke, men Livia holder ut en god stund.  Det er forresten for tungvindt å ha på seg lue så en hette (i ull) gjør nytten.  Faktisk er det å foretrekke for den tetter bedre mot ørene, og varmer også i halsen.  Det er neppe mulig å få henne til å ta på en slik uten at det er ti kuldegrader.

En katt går forbi og lurer på om den ikke fryser på bena.

Det eneste hun ikke liker–eller riktigere, det eneste som hun nå protesterer mot–det er å gå med votter.  Har man aldri gjort det så er det noe herk.  Vi får snakke med barnehagen om det i morgen så de kan holde et øye med henne akkurat der.

I tillegg til dukkestuen er det et klatrestativ.

Det kan godt tenkes at underlaget er av godkjent type, men når det er ti kuldegrader da er det svært hardt.  Men det affiserer ingen! Efter å ha vært ute i halvannen time går de inn til Astri for å leke.  Morfar har ikke noe å bidra med så han trekker seg tilbake til Grisehuset, tar en dupp, fyrer i peisen og leser og lytter til Shakespeare.

I fjor, mens Livia var i barnehagen bruke Morfar tiden til å tvinne tomler, gå tur, synes synd på seg selv, og skrive (alt for) lange eposter.  I år skal tiden brukes mer konstruktivt.  Morfar skal høre på skuespill og lese om dem.  Både i original og moderne engelsk.  Dersom Bloom har rett så skal man lese Shakespeare ene og alene for å bli et bedre menneske.  Så får vi se, da, om det hjelper.

Efter at Astri og Livia har blitt uvenner om hvem som skulle brukes Astris pappas iPad, jeg hadde hentet henne tilbake til Grisehuset, hun hadde sovet i femten minutter og holdt et svare liv da hun ble vekket, så var det tid for nye leksjoner i kulturskolen.  For eksempel at når det er ti kuldegrader, da kan man se sin egen pust.  Vi puster og peser ute i kulden til vi blir helt svimle.  Godt ingen kan se oss her ute på landet.

Både Livias og Morfars lepper har sprukket i den tørre luften.  I morgen skal det kjøpes Lipsyl til begge.  Noen av oss insisterer på at Lipsylen skal være rosa.

For å slippe å lete efter barnehagen i morgen kjører vi “downtown” Kirkenær for å lokalisere den.  Selv om Kristins instruksjoner er glassklare må vi ha hjelp av flere forbipasserende for å finne frem.  Hver gang vi stoppet for å spørre spurte jeg Livia om hun trodde vedkommende ville snakke norsk.  Det trodde hun, og dermed fulgte hun like nøye med på det som ble sagt som Morfar lot som han gjorde.   Det viste seg til slutt at det var sjåføren og ikke instruksjonene som var problemet.

Vi går rundt, titter i vinduene, og prøver utelekene.  Det er både en stor buss og et stort tog i barnehagen.  Vi klatrer på toget og kjører med den røde bussen og den blå bilen.  Det eneste som er dumt er at bussen ikke er blå, for det er den i Montemagno.  Men, dette blir likevel kjempebra, synes Livia.  Dersom noen lurer på om det er refleks på dressen hennes så er svaret ja.

Alt i barnehagen er naturligvis dypfrossent.  Det kan ikke være lett å aktivisere barna når alt er så hardt og vanskelig tilgjengelig.  Pluss det må da bli en del knall og fall når alt er speilblankt.  I morgen klokken halv åtte får vi vite mer.

Vel hjemme i Grisehuset spiser vi laks.  Som alltid efter en dag i full aktivitet så legger Livia i seg.  Man kan lure på hvordan det er plass til all den maten i den lille kroppen.

Innredningen i Grisehuset gir skikkelige assosiasjoner til hytta i Kvaløyvågen.  Vi er jo litt på hyttetur så det er på en måte helt greit.

I henhold til planen så sovner Livia alene på rommet sitt, med døren halvåpen så hun kan se og høre at vi vokse driver på i stuen.  Litt protester er det i begynnelsen, men så ligger hun stille i et kvarters tid, snakker med Anna, og sovner.

I morgen er den store dagen!