Tigergutt
Tigergutten
Karnevalsgodteri
Det er fredag 8. februar og vi var på plass i barnehagen som vanlig kvart på åtte. Seks kuldegrader men gnistrende sol. Hele veien til barnehaven lurer hun på hvorfor den er åpen om natten. Frokosten er som alltid en kvart brødskive med brunost mens Morfar drikker en kopp kaffe. Eller, riktigere, i dag drakk han te.
Dagens høydepunkt, det er karneval. Vi har fått låne kostyme av den fantastiske naboen. Barna skal komme til barnehagen i vanlige klær. Klokken ti skifter alle, og så begynner det.
De bakte boller i går og nå skal de spises. Boller er forresten veldig norsk (sett med italienske øyne). I tillegg skal de “slå katta ut av sekken”.
Som vi kan se har de voksne i tillegg til alt annet også malt ungene. Jeg ville vaske det av da vi kom hjem, men det var helt uaktuelt sa hun. Det var først rett før leggetid at jeg endelig fikk vasket bort restene.
Norske aktiviteter
Vennene hennes
Den første uken har passert uten sykdom. Solungen har veldig små og trange rom, så selv om det er nok plass er hvert rom ganske lite. Det er perfekt for å holde lydnivået nede. Men det er også perfekt for å spre sykdommer mellom ungene. Vi som er gjester på alle mulige måter vi skal hverken komme med kritikk eller forslag, men fordi vi får oppholdet ødelagt av sykdom er jeg nok mer enn alminnelig fokusert på akkurat det. Derfor skulle jeg ønske det var mer fokus på håndhygiene hos barna.
I bakgrunnen: En skigard!
Solungen har både håndvask for barna og “sprit-gele” (vet ikke hva det heter) og flittigere bruk av én eller begge deler ville dempe smittepresset.
Flere har fortalt meg at at under svineinfluensaen i fjor ble det etablert rutiner for håndvask også her. Ett av resultatene var at det var klart færre sykedager blant barna enn vanlig. Eller med andre ord: Håndhygiene hjelper. Men, som sagt, som gjest må jeg krysse fingrene isteden.
I tillegg til alt annet de gjør for Livia på Solungen så tar de voksne også bilder. Jeg vil jo tro at de dokumenterer også hva de andre barna gjør. I går gav jeg dem en minnepinne og i dag fikk jeg den tilbake med bilder fra skiturene i går og i dag. Pluss, naturligvis, bildene fra karnevalet.
Livia sier selv at hun ikke vil gå mer på ski, for hun er ikke flink og faller hele tiden. Men jeg håper at vi skal greie å øve også i morgen. Vi skal starte dagen i morgen med å se på bildene og minne henne på at hun smiler på alle sammen. Finnes det forresten noe norskere enn en smilende unge med ski på bena og en skigard i bakgrunnen?
Født uten ski på bena!
Godjenta
Kristin
Vel hjemme fra barnehagen rakk vi bare å drikke et glass juice og skifte før vi gikk til naboen. Morfar hadde (som vanlig) ikke fått med seg detaljene og det viste seg å være familieselskap i forlengelsen av 14årsdag for eldstejenta. Astri var i en annen bursdag, og Livia syntes det var veldig lenge å vente. Men da Astri kom var det stor lykke.
Fordi vi var i selskap kom vi ikke hjem før over åtte. Litt titting på BarneTV og en kort prat med Mamma, og dermed var plutselig klokken over ni. Hun var helt skutt og alle planer om å dusje måtte legges vekk. Hun brukte flere sekunder på å sovne.