Grisehuset er ikke lite!
Det er lørdag 2. februar, og nå eventyret skal starte på alvor. Formiddagen går med på å spise frokost, ordne med klær og sko, og alt annet som er nødvendig for at en liten familie på to skal kunne bo alene en hel måned. Men vi kommer da til slutt avgårde.
Første stopp er i Oslo hvor Hustruen bytter vinterskoene til ett nummer større. Efter prøving er vi enige om at 28 er for lite for en så stor pike.
Andre stopp er hos Morten på Lørenskog hvor vi er så heldige å få låne en Tripp-Trapp-stol. Ikke bare det, han har til og med demontert den og pakket delene i en pose sammen med nødvendig verktøy. Det er små detaljer som gjør livet litt lettere!
Aller første sparketur
Så kjører vi, og kjører, og kjører, og kjører. Livia er så tålmodig at vi er bunnløst imponert. Den blå timen kommer, og vi snakker om hvor rart det er at sneen som var hvit nå er lyseblå. Livia er måtelig interessert. Hun synes imidlertid det er gøy at vi er én stor, én mellomstor og én liten gris på vei til Grisehuset. Men til slutt sovner hun av å se på alle trærne som står langs veien i det uendelige.
Akkurat i dét mørket begynner å sige på kommer vi frem.
Først og fremst må vi få si at Grisehuset absolutt ikke er lite. Det er en stor stue med fullt utstyrt kjøkkenkrok samt stor peis, to akkurat passe store soverom, og et bad. Gulv, vegger, tak og alle dører er av tre; bare vi som er fra Italia vet hvor stor pris man kan sette på slikt! Det ligger seks sekker knusktørr bjerkeved og venter!
Efter å ha satt fra oss bagasjen suser vi ned til Kirkenær for å handle inn det vi trenger. Mye å si om Rimi, men det funker til akkurat dette.
I begynnelsen av uken hadde de en dag merd plussgrader før temperaturen sank igjen. Det er speilblankt overalt og man kan ikke forestille seg bedre sparkeføre. Og tro det eller ei: Det står en spark utenfor Grisehuset vårt! “Fortere, fortere” roper Livia. Det er ti kuldegrader, sier termometeret i bilen.
Lekekamerat!
I (det svært store) nabohuset, det bor Kristin som har vært helt avgjørende for at dette skulle bli mulig. Vi skal på besøk og spise pizza. Så viser det seg at litt for mange har vært involvert slik at noe svært viktig har gått Morfar hus forbi: I nabohuset bor det en jente på fire år som gleder seg veldig til å få Livia som nabo. I fjor var vi nabo med Sigrid. Det var kjempegøy og en viktig del i at det hele ble så vellykket. I år bor Astri på snart fem år på andre siden av tunet. Astri ser ut til å være like glad for å få oss på besøk som Livia ser ut til å være for å få en lekekamerat. Vi kan ikke tro annet at det er riktig, det at lykken står de kjekke bi.
Denne lørdagskvelden starter med (norsk) pizza med brus (!). Livia kommer løpende og forteller andpusten at hun liker pizza. Det er lørdag, og også Livia får lørdagsgodt; ingen skal si vi ikke har levedyktige og bevaringsverdige tradisjoner her i landet! Jentene spiser sjokolade, Livia kommer flere ganger og viser frem “Se, Morfar, godteri”, de ser på BarneTV, løper frem og tilbake, de kler seg ut som prinsesser, leker med en gyngehest, og spiser til slutt popcorn. Alt i løpet av noen hektiske kveldstimer.
Livia og Anna
Vel hjemme i Grisehuset er det noen høylytte protester mot at Morfar ikke vil ligge i overkøyen, men derimot i dobbeltsengen på andre soverommet. Så er det protester mot at ikke hun også skal ligge i dobbeltsengen, men efter å ha lest en bok ute i stuen så går leggingen uten protester. Anna var altså en gave fra Oldefar og må være med.
De som passer Livia har lært henne at man ikke sovner alene. Det er alltid en voksen som underholder eller ligger ved siden av. Ett av Morfars prosjekter denne måneden er å lære henne at man kan, og skal, sovne alene.
Grisehuset er perfekt: Det er så lite at når hun ligger i sengen så ser hun stuen og at jeg svin(s)er omkring og driver med ting. Hun vil gjerne at jeg skal sitte i stolen og lese mens hun sovner, men efter noen minutter sovner hun naturligvis likevel.
Morfar – Røkla: 1-0 🙂
Det er en del praktisk problemer knyttet til å få nett. Men det er signal så det skal nok løse seg. Morfar har mottatt fire skuespill fra Amazon så nå skal det studeres. I tillegg har det ankommet er kort; takk!
Om oppholdet fortsetter som dette blir det en like stor suksess som i fjor, noe jeg ikke trodde ville være mulig!