Livia er 114 cm
Dagen begynte halv syv som den alltid gjør. Kvart over syv dro vi til barnehagen og efter en stund dro Morfar videre til kontoret.
Da han kom for å hente henne viste hun frem hvor høy hun er. Nå står det for all fremtid i barnehagen at Livia har vært her!
Skistav
Da vi skulle gå til bilen sa Livia at hun ikke ville ha dressen på, bare sko og fleece. Morfar burde ha sagt nei, men sa ja. Som alltid kommer vi oss ikke til bilen slik uten om-og-men. Denne gangen måtte vi absolutt gå på baksiden av huset hvor hun skulle redde en skistav ungene hadde sett tidligere på dagen. Hun plukker den opp, og kaster den tilbake på riktige siden av gjerdet.
Legg merke til tornebusken som strekker seg tvers over bildet. Efter å ha reddet skistaven bruker Livia hånden til å dytte tornebusken til side. Den svarer med å synke en torn langt inn i hennes høyre ringfinger. Hyl og skrik! Og blod. Det hjelper ikke på situasjonen at ungen ikke har lue, går i stillongs, og at det sner som bare det. Sukk.
Efter å ha kjøpt kylling på butikken, og nesten hjemme, kommer Morfar plutselig på at de er invitert på middag til Oldemor sammen med Tante Marianne. Livia er grå i ansiktet at trøtthet, og grimte efter gråten. Men hun holdt ut hele veien.
Laks og erter
Det viktigste er at Oldemor har spart på brusflasken fra mandag; Livia stråler og erter Morfar med at hun skal drikke COLA til maten!
Først får vi suppe, derefter laks, poteter og erter. Livia sier naturligvis at hun ikke liker, men gafler i seg. Det blir nesten ikke erter igjen til oss andre. Derefter is. Og mer is.
Halv syv takker vi for oss, kjører i sneværet den lange veien tilbake uten at Livia sovner. Vel hjemme spiser hun av kyllingen vi kjøpte, drikker litt melk, slipper å dusje, og sover ti på åtte.