Ingen kan se meg
Denne nest siste dagen på Spro har vært som så mange andre her ute: kjempeflott!
Det starter alltid med at Livia kommer opp til Morfar i tre-firetiden og spør om hun kan få komme i sengen hans. Det får hun (naturligvis) lov til; jeg er kald, sier hun og legger seg tett inntil Morfars varme rygg. Så sover vi begge frem til klokken ringer, halv syv.
Som regel spiser hun en halv skive med leverpostei til frokost, et lite glass juice, og kanskje en “mini ost”. Vi kjører noen minutter før halv åtte. Når vi har en hel time til disposisjon er det ikke noe stress. Det er torsdag og tur-dag i barnehagen. Vi bruker mye tid på å fylle matboksen. Én skive med leverpostei, én med brunost, ett egg, en mini-ost en gulerot og en eske rosiner. I flasken som hun er så stolt over fyller jeg et par deciliter med helmelk og lager kakao.
Det er godt, synes Morfar, at vi begge starter dagen med godt humør. Det er fint å ha tid til at tull og tøys kan herje litt også om morgenen.
Det er flere minutter å kjøre til barnehagen, så der er vi litt over halv åtte. Vanligvis er hun blant de aller første som kommer; de andre foreldrene jobber i nærheten vil jeg tro. Morfar “henger omkring” i barnehagen et kvarters tid; det setter Livia veldig stor pris på.
Dammen var dyp.....
Når Morfar (endelig!) kommer tilbake klokken litt før halv fem er Livia sliten. Både fordi det er lange dager for henne, men også fordi de har vært ute i skogen. Dressen hennes henger utenfor, sammen med sekken, støvlene og vottene. Alt er gjørmete og trenger spyling. “Skitten som en bærsj” sier Livia og fniser av glede. De har brent bål i skogen i dag og barnehagen stinker av røyk.
...og støvelen ble fylt med vann
Hun er sulten og spør om hun kan få en av brødskivene som ligger i matboksen. Hun har spist egget, rosinene, osten og halvparten av gulroten. Nå spiser hun en hel skive med leverpostei på vei til butikken. Der har de nygrillet kylling, og Morfar har ingen betenkeligheter når hun ønsker seg kylling for andre gang denne uken.
Hun hører en lyd og løper ut for å se; kanskje er det en elg! Efter en stund kommer Morfar ut, og løfter henne høyt opp i et tre. Der sitter hun såre fornøyd og synger en sang mens Morfar filmer.
Vi går inn igjen, men snart hører hun at Mona og Svein kommer hjem. Hun løper ut for å fortelle at Morfar har kjøpt et kjempedigert Europa-kart til henne, men at han har glemt det igjen på båten. De får ikke riktig med seg budskapet men blir beroliget når de hører at Morfar ikke har mistet kortet, bare kartet. Mens vi snakker løper Livia bort til den lille dammen. Der viser det seg at vannet er så dypt at det går over støvlene. Fint jente-hyl da det iskalde vannet strømmer ned på føttene.
Vi begynner å pakke. Livia har lært av Nonna hvordan hun skal brette klærne pent før de legges i kofferten. Morfar finner frem mens hun bretter og legger i kofferten(e).
Kalender
Det er nest siste dagen i dag, og kalenderen er nesten helt fylt ut. Mens Livia hviler litt på Morfars rygg benytter han sjansen til å forevige kalenderen. Det er ikke så mye nyttig man får gjort mens Livia hviler.
Som antipasto røkelaks med (seter)rømme derefter grillet kylling med ris. Hun legger i seg mye mat, mest rent kjøtt. Matlysten har økt nesten for hver eneste dag. Hun bruker musklene, springer og klatrer. Det er herlig å se!
Klokken syv bærer det i dusjen, kvart over syv begynner vi å lese og kvart på åtte sover hun.