Lørdagen starter med at Livia absolutt ikke får lov til å stå opp når hun våkner klokken halv syv. Det klages, sukkes og stønnes, men Morfar nekter henne all glede helt frem til klokken halv åtte. Det er en lang time for begge. Vel nede får hun absolutt ikke ta på seg penskoene med de harde sålene, og hun får absolutt ikke vekke Sigrid. Som alltid er hun snill og gjør ikke noe Morfar har sagt hun ikke får lov til. Isteden vekker hun Merete for å spørre om Sigrid snart skal stå opp.
Når Sigrid endelig står opp får hun pasta til frokost. Livia blir sjokkert over at hun ikke får, og Sigrid er en helt som deler frokosten med henne!
Klokken elleve er det på tide å dra på tur. Livia vil ikke, for hun forstår ikke at “på tur” kan bety noe annet enn å gå avgårde på føttene. Misforståelsen blir oppklart, og alt er vel igjen.
Vibeke og Pål tar med seg hundene i sin bil mens resten kjører i “vår” bil. Det er et stykke å kjøre men for hver meter blir brøytekantene høyere og høyere. Vel fremme er det skikkelig vinter.
De to jentene er ikke vanskelig å be, og de forsøker alt som Pål har vært så grei å ta med. Først det store oransje akebrettet, men det fungerer ikke i det hele tatt. Derefter kjelken som fungerer utmerket. Sigrid er en utmerket fører. Akkurat som for to år siden. Sigrid er også veldig tålmodig med Livia, synes morfar.
Sigrid er en utmerket fører. Akkurat som for to år siden.
Sigrid er også veldig tålmodig med Livia, synes morfar. Livia er tross alt “bare” fem mens Sigrid er fjorten. Vi kan se at det røyner på fra tid til annen, men Sigrid er flink og holder humøret oppe.
Morfar har med Kvikk-Lunch og dét blir aldri feil.
Vibeke er ikke med på akingen for hun går tur med hundene.
De voksne lar seg også friste, og det blir en god del latter av de voksne som ruller rundt i sneen.
Pål har fått seg nytt kamera og filmer akingen. Filmen kan du se her:
Forsøket med å ake i tog er gøy, men det fungerer ikke så godt.
Når selv Morfar aker, da må det være en vellykket formiddag.
Men alt tar slutt, og det er på tide med “lunch”. Jentene spiser pølser mens “guttene” spiser vaffel og drikker kaffe.
Vi har en fin halvtime der inne på Eiksetra. Maten og kaffen er akkurat som man kan forvente på et slikt sted. Vi føler oss veldig norske i vårt sportslige antrekk, unger med roser i kinnene, og voksne som koser seg.
Derefter drar vi tilbake. Livia bruker ikke mer enn et par minutter på å sovne. Det er fint, synes de voksne, for da blir hun i mye bedre form til kvelden. Litt i meste laget, skal det vise seg.
g
v
df
f