Hvem har det best?
Mormor og Morfar
Vi har det jo så ufattelig fint. Det minner meg om at Marine var liten; jeg pleide å tenke at dette er så bra at det kan ikke vare. Men det gjorde det! Når man tenker på alt som kan gå galt så er det ufattelig at alt har gått så bra. Marine, Lillegull og jeg: en liten familie som seilte gjennom alle de årene uten problemer verdt å snakke om. Nå har vi det likedan med Livia. Jeg får vondt i hjerterøttene når jeg tenker på alt som kan skje.
Denne helgen startet med at vi alle tre dro til Ipercoop. Morfar var litt for myk så hun fikk løpe barbent rundt i en tynn sommerkjole. Det manglet ikke på dystre spådommer fra Mormor. Alle gikk i oppfyllelse. Natt til fredag var det hosting og mye snørr. Når én sover dårlig sprer det seg til de andre. Fredag var vi ikke på bena før nesten ni; vel en time senere enn vanlig. Trøsten var at til avveksling gikk selv hårvasken uten et knyst.
Nå er den ikke skitten lenger!
Før leggetid tar hun et portrett av Mormor og Morfar. Hun instruerer og demonstrerer hvordan vi skal holde hverandre i hendene!
Vi kom oss ikke på tur i dag. Det var for mange ting på gang, for mye besøk, for mange gjester, og alt for lite tid. Livia benytter anledningen til å vaske sin BMW R1100GS. Først med såpe og vann, så spyling, før hun tørker den. Ikke vet jeg hvor hun har lært det; ikke av meg hvertfall.
På Circolo spiser hun formidable mengder spaghetti alla vongole efterfulgt av frittura alla barca, torta della zucchini og fragole con panna. Pluss en is. Da vi skal til å gå løper hun avgårde. Vi er ikke mange metrene bak. Men da vi runder hjørnet er hun borte! Det er for mildt å si at vi blir litt urolige mens vi undersøker alle sideveiene. Ingen Livia! Gulp!
Vil ikke dra!
Mens panikken begynner å ta oss kommer Mildrid leiende på Livia. Livia hadde tatt til venstre to ganger og kommet tilbake til Circolo. Men der var ikke vi! Hun var ganske betuttet, og det virket som om hun forsto at hun ikke skal løpe lenger enn at hun kan se hvor de voksne er. Lettelsen var stor!
I Marianne bor det en fin baby. Livia synes det er stas. Særlig fordi alle er enige om at hun er så stor og flink. Når det er på tide å dra hjem blir hun sur; hun vil fortsette å leke med babyen. Morfar står på sitt og Livia går opp i hagen for å furte.