Konturløst (farvebilde!)
22. Juli 2010
Denne torsdag 14. februar våknet Livia klokken seks. Lite å gjøre med det, men fordi Morfar ikke står opp klokken seks må han høre på sukking og stønning en hel time. Når vi (endelig) står opp er hun som en sol.
Morfar går til Kirkenær. Der oppdager han et 22. juli-monument. Det betyr vel at noen fra Grue var på Utøya.
Det er ingen grense for hvor konturløst landskapet har vært i det siste. Lysgrå skyer med lett sne gjør at himmel og jord går i ett på en måte jeg ikke har sett før.
ungdommer
Morfar får omvisning på Grue skole. Et flott bygg som støtter opp under det jeg får inntrykk av er en fin skole. Vi går rundt en times tid og jeg får absolutt ingen assosiasjoner til egen skoletid. Bygget er moderne og, som Solungen barnehage, er bygget for å dempe støyen som ungdommer alltid lager. Her er ingen klussing på veggene.
Skolen er sko-fri. Morfar blir overveldet av å se hundrevis av ungdommer gå rundt i sokkene. Det viktigste er nok at ungdommene hver eneste dag, mange ganger om dagen, ved å ta av skoene minnes på at det er deres skole og at de, som alle andre, må yte for at den skal forbli så god som den er. Det er kunst fra lokale kunstnere på veggene og nedfelt i gulvene.
Også gjestene.....
Det er ikke bare de unge som må ta av seg skoene. Det må gjestene også gjøre. Jeg er ikke forberedt og blir litt satt ut. Men én ting er sikkert: Når man subber rundt i sokkene så blir man akutt oppmerksom på at man bidrar.
Lærerne som har inspeksjon, de har på seg gule, selvlysende vester. Jeg får forklart at det er for at barna lett og uten tvil skal kunne identifisere en lærer. Det vil si: Ungene skal kunne føle seg trygge på at det er voksne i nærheten.
Ellers rapporterer Aftenposten om 25% nedgang i sykefraværet i en barnehage når et strammere regime ble innført for håndvask. Foreldrene sørger for at barna vasker hendene når de ankommer om morgenen, og de ansatte sørger for håndvask før noen spises. Enda er vi friske her i Grisehuset; vi krysser fingrene!
I barnehagen sier de at Livia har vært ute i to og en halv time. Hun leker og har det bra, men jevnlig kommer hun og sier hun er kald, må tisse, er sulten, og alt annet som påskudd for å kunne gå inn.
Det å våkne en time tidligere enn beregnet, det betyr en hel time mindre søvn. Da vi kom hjem var Livia så trett at hun sovnet på den korte tiden det tok Morfar å pakke ut varene av én eneste bærepose. Det var ikke noe annet valg enn å la henne sove 15 minutter.
Det tegnes og males
Efter middag kommer Astrid. De tegner og maler, leker med leiren som Livia fikk av Edel, gjemsel, og et pledd over stuebordet blir en hytte. Halv åtte vil hun absolutt ikke gå hjem.
Vi er ferdig med å lese kvart over åtte. Men kvarteret hun sov har sin pris: Hun sover ikke før klokken ni. Før hun sovner ringer de hjemmefra. Livia greier heller ikke nå å snakke italiensk med Babbo, hun bare fniser.
I morgen skal vi kjøre til OSL og møte Mamma og Babbo!