Det er tydeligvis noe eget med å jobbe ved Morfars arbeidsplass. Ikke så rent lite tungvindt, men det tegnes og skrives i det uendelige.
Efter middag bærer det ut i teltet som Morfar har sett opp i hagen. “Du er gal” sa hun da Morfar svarte “Ja, nå skal vi gå ut i regnet for å sove”. Vi fant Mammas sovepose på loftet. Den kjøpte Morfar til henne for noe slikt som 20 år siden; tror ikke den er så mye brukt (i og med at den ligger på loftet her i Montemagno).
Det er spennende å ligge i teltet og høre på regnet. Men uglen som vanligvis sitter i et tre og sier uhuuu, uhuuu, den er ikke er nå som det regner.
Klokken ellve sovnet hun mens hun gjentok at det er umulig å sove når regnet trommer mot teltet. Vi hadde lest om Karten og Petra som også var på tur, og sov i telt mens det regnet. Regnet fortsatte gjennom hele natten.
Hun sov uten å våkne til klokken åtte.