Som vanlig skal det skjæres grimaser
To netter overnattet vi ute denne gange. Geco var med, naturligvis. Første natten var udramatisk. Andre natten begynte det å regne så smått litt efter midnatt. Men ikke nok til at Geco ville komme inn i forteltet. Livia mente han burd få komme inn i selve teltet, men det var helt uaktuelt!
Da regnet virkelig tok seg opp i tretiden sammen med lyn og torden, da flyttet Geco inn under tak inntil oss. I firetiden våknet Livia av et voldsomt tordenskrall. Det første hun sa var “Hvor er Geco?”. Da hun kunne se at han lå tørt og fint (og ble klødd bak øret av Morfar) så sovnet hun igjen.
Godt å vite at hun hverken er redd for mørket, for lys og torden, eller for å være ute om natten!
Sover søtt neste morgen