Barnehagen
...og Anna er med
Det er onsdag 20. februar, og fordi hun var våken i natt lot Morfar Livia sove frem til åtte. Som alltid spretter hun opp og er som en sol.
Frokosten i barnehaven er allerede slutt så vi må spise her hjemme i Grisehuset før vi drar. Jeg lager en halv brødskive med leverpostei, og et glass melk. Hun sier Æsj – jeg ikke like. Morfar setter seg ned ved siden av henne og forklarer at å si at mat ikke er godt når vi begge vet at hun spiser brød med leverpostei hver eneste dag, det går ikke. Faktisk så kommer Morfar til å bli veldig sur om han hører mer tull.
Hun spiser opp maten uten mer press eller flere protester. Så kjører vi i solskinnet til Solungen barnehage.
Solen skinner når Morfar kommer for å hente henne. De har lekt ute en times tid og hun har herlige roser i kinnene. Vi skifter, og hun er glad for å finne at Anna ikke har sviktet men har passet på bilen hele dagen som hun skulle. Hun forteller at hun ikke har fått noen bestevenn i barnehagen for alle erter henne med at hun er så liten.
Ut på tur - aldri sur
Til middag i dag er det ikke fiskekaker selv om hun ba om det. Isteden skal vi ha fiske-karbonader med de samme fløtebakte potetene og grønne erter. Til den første halve karbonaden vil hun ikke ha erter, så jeg legger én enkelt ert på tallerkenen hennes og sier at den må hun spise. Til den neste halve karbonaden vil hun ha erter, og spiser til slutt opp halvparten. Jeg hadde kjøpt 300 gram erter og 300 gram poteter!
Vi har en alvorsprat om det å drikke. Morfar forklarer at det er viktig å drikke mye, og å være sikker på at man har tisset alt man kan når man er på do. Hun hører efter, og utover eftermiddagen drikker hun mer enn vanlig. Hun får to glass, ett med eple- og ett med appelsinjuice stående i kjøleskapet. Nå kan hun når som helst åpne skapet og ta en slurk eller to, Morfar skal sørge for å fylle på.
Vi setter en bolledeig og Livia klager høylytt over at hun ikke får mer enn smake på deigen. Hun ruller halvpartene av bollene mens Morfar ruller den andre halvparten. Tilsammen blir det 20 stykker.
Astri kan ikke komme på besøk i dag så Livia spør om vi ikke isteden kan brenne bål i skogen. Morfar synes det er en fantastisk idé. Det er ganske kaldt ute så hennes drøm om ikke så mye klær blir ikke oppfylt. Men hun protesterer ikke mot ull innerst, fleece som mellom-lag og den forede dressen ytterst. Derefter får hun pølser, lumpe og brød i sekken og lommelykt i hånden. Så er vi klare til å gå ut i det blå mørket.
"Den blå timen"
Månen er ute, det er stjerneklart og gnistrende kaldt, så det er ikke mørkt. Livia er ikke vant til mørket så hun bruker likevel lykten. Men hun oppdager efterhvert at den ikke er nødvendig så hun gir den til Morfar. Vi går bort til det samme stedet som vi hadde bål forrige uke.
Pølse (uten lumpe)
Mørket senker seg
Veden er så tørr at den tenner lett og brenner friskt. Men den tørre bjerkeveden knitrer og spraker ikke. Det er det eneste som mangler.
Jeg forsøker å få Livia til å forsøke pølse med lumpe eller brød, men hun insisterer på å spise dem hver for seg. Først en lumpe. Så et brød, og til slutt en pølse. Jeg får lov til å varme pølsen i flere sekunder før hun sier nok nå.
Plutselig sier hun at hun er kald på ryggen. Jeg åpner dressen og kjenner; fleecejakken har glidd opp og ryggen er helt bar. Hun mangler øvelse og kjenner ikke at klærne ikke sitter som de skal.
Bål er rare greier
Morfar setter seg ned, og vi snakker sammen. Om Norge, om sne, om bål, grille pølser, månen, stjernene, den blå timen, og om at snart skal vi reise hjem. Vi sitter en stund og snakker stille samnen. Det er fantastisk å sitte under månen og se hvordan hun lytter til hviskingen.
Efter en halvtime har vi vært ute lenge nok så vi pakker sammen.
Boller og saft
Vel inne i varmen steker vi bollene. Det tar litt tid for ovnen har absolutt sett sine beste dager. Livia tegner litt mens den gode lukten sprer seg i huset.
Halv åtte har vi spist og det er på tide å dusje. Allerede i går sa Morfar at i dag skal vi vaske håret, og det ble gjentatt nå. Uten et knyst hentet hun en vaskeklut og holdt foran øynene. Morfar vasket håret uten en lyd. Ikke én eneste protest!
Morfar er imponert.
Når håret et tørket og hun har fått på seg verdens beste nattdrakt, da sier Morfar at han ble så glad av at hun var så fantastisk flink til å vaske håret. Kanskje hun har lyst til å se én episode av Peppa Gris (fra BarneTV) på sengen?
...og Anna er med
TI over åtte er hun ferdig med å se på TV. Morfar er i perlehumør og tilbyr seg å lese, men, nei, hun vil sove. Hun sovner på et par minutter.