Godt påkledt, men beveger seg lett
Friskt
Torsdag 21. februar ønsker oss velkommen med -21 grader. Når klokken ringer kvart på syv er Livia allerede våken. Det betyr at vi har god tid, så vi spiser frokost her hjemme. For Livia betyr det én brødskive med leverpostei og melk.
Underlige greier
Forberedelsene til denne kalde dagen startet i går, og derfor kommer det ikke som noen overraskelse på Livia at i dag må hun ha på seg ullundertøy, fleece jakke og bukse, hals, den tykke, røde dressen med teddyfor, ullsokker i vinterskoene, votter og lue bare for å dra i barnehagen. Hun forsøkte noen proforma protester, men vi gikk ut på trappen og det tok ikke mange sekundene før hun forsto at Morfar ikke spøker når han sier det er veldig kaldt.
Det er bare så vidt bilen starter og den er like kald inni som utenpå. Derfor er det også is på innsiden av vinduene. Livia tegner hele veien til barnehagen.
Fyr i peisen i Grinsehuset
Det er vinterferie og nesten alle i barnehagen er bortreist. Men før jeg har drukket opp kaffen kommer Livia løpende og sier Du gå hjem nå før hun løper tilbake til dukkerommet sammen med en annen jente. Det er stille noen sekunder før vi hører masse greier rase i gulvet, efterfulgt av to jenter som hyler av glede. De voksne himler med øynene og jeg trekker meg tilbake.
Klokken fire er hun på hemsen sammen med to andre jenter. Ikke tale om at hun skal hjem (“hentes” er ordet de bruker) før de andre. Morfar sitter tålmodig og venter. Det siste vi gjør er som alltid å sprit-vaske hendene. Fremdeles er vi friske!
På vei hjem kjører vi innom butikken. Jeg foreslår hvalkjøtt men hun får øye på fiskepinner i frysedisken og velger det isteden.
Vannet har blitt til is
Dagens pedagogiske opplegg handler om is og salt. Morfar har fylt et lokk med vann og satt det på trappen. Når vi kommer hjem tømmer vi på salt og Livia er til stadighet ute og ser hvordan det blir stadig mer vann av isen, selv om det er nesten 15 kuldegrader. Så har vi salt på trappen og ser hvordan vi får bort all isen. Nå forstår vi hvorfor det ikke er noe sne og is på hovedveien mens veien vi kjører til barnehagen er helt hvit.
Kjølig i huset hennes
Mens Morfar lager middag leker Livia i huset sitt i vinduskarmen. Anna og Fantorangen skal legge seg, men de krangler og vil ikke ligge stille. Til slutt må Fantorangen ligge i sofaen under et pledd mens Anna ligger alene i huset.
Efter middag drar vi på besøk til Astrid. Når hun hentes kvart over syv vil hun absolutt (!) ikke hjem. De voksne forteller at jentene har hatt det veldig bra sammen i dag. Det varierer fra gang til gang, men det er vel slik det skal være.
På vei hjem forteller hun at hun har lært i barnehagen at når man står stille, da blir man kald. Man må løpe litt, for da blir man varm. Forteller hun Morfar. Det er så flott at Livia og Morfar går hånd-i-hånd i den kalde natten på vei tilbake til Grisehuset.
Bolle? Varm kakao? Kald fiskekake!
Vel hjemme lager vi varm kakao og finner frem boller og syltetøy. Men da Livia skal hente syltetøyet finner hun en kald fiskekake fra i går. Hun vil mye heller spise den enn en bolle. Borte blir den, så da så.
Kvart på åtte er hun i dusjen, fem over åtte i sengen, og hun spvner før Morfar rekker å lese ut Lillesøster og Mimmi.
Vi så på kalenderen at nå er det bare seks dager igjen i barnehagen. I morgen kommer Oldemor og Tante Marianne.