Klokken er syv
Se, Sigrid, fra Mamma og Babbo!
Livia våknet halv syv. Jeg sa at det var for tidlig, og at hun måtte sove litt til. Javel, sa hun og sovnet. Men det varte ikke lenge; ti minutter senere våknet hun igjen. Klokken syv hadde vi lest flere bøker og rast rundt i sengen alt for lenge. Det er endelig tid for Livia å vekke Sigrid. Hun gjør det med stor entusiasme.
Sigrid er ikke overlykkelig over å få Livia kravlende opp i sengen, men vi blir reddet av klokken. Det ringer på selv om klokken bare er fem over syv.
Utenfor står Geir med et brev. Et brev til Livia. Hun åpner det med én gang. Det er fra Mamma og Babbo. De har tegnet. På ene siden har Mamma tegnet Livia, Mamma og Babbo. På den andre har Babbo tegnet en hund. Livia blir veldig glad, og løper avgåde for å vise frem brevet til Sigrid som nå har kommet seg opp av sengen.
Livia har en kalender på veggen på rommet sitt. Derfor vet hun godt at i morgen er det kjoledag i barnehagen, og så kommer Mamma og Babbo. Vi ser på kalenderen hver eneste kveld. Hun stryker ut den dagen som har gått og så snakker vi om hva som skal skje i morgen. Alle aktiviteter så som å gå i barnehagen og at det er kjoledag på fredager er tegnet inn. Med grønt er det tegnet inn at Mamma og Babbo kommer. Når de har reist kommer Tante Marianne og Oldemor. Så efter noen dager i barnehagen kommer Mormor, og så skal vi reise hjem alle sammen.
Livia på tur!
To grader og regn!
Mellom to regnbyger ser jeg plutselig alle barna ute på tur igjen. Og der, hånd i hånd med en voksen, går en liten pike med svært gul regnjakke og rosa lue. Mirakuløst er det opphold og sol akkurat da de gikk forbi. Det er slikt vær det er meldt til helgen. Som altså ikke nødvendigvis er en fordel.
Klokken halv fire går jeg for å hente Livia i barnehagen. Det er to fattige to grader og regn. Iskaldt regn, om jeg må få si det. Slik er det her. Regnjakken min er sikkert femten år gammel og lekker som en sil. Derfor kan jeg like godt bruke den digre Reima-jakken. Det suger vann som en svamp men der er i det minste så tykk at det tar en stund før jeg blir våt til skinnet.
Vottene er ikke vanntette
Jeg tar meg alltid god tid i barnehagen når jeg skal hente henne. De voksne har mye å fortelle om hva som har skjedd i dag og Livia liker at jeg henger omkring en stund. Hun liker liksom å runde av lekingen.
Vi tar oss god tid når vi kler på henne, snakker og spøker. Når vi kommer ut finner hun en pinne i en vanndam i isen. Den vil hun absolutt leke med. Så det får hun. Vottene er ikke vanntette men hun sier hun ikke blir våt. Det betyr bare at vannet har ikke nådd helt inn enda. Men det kommer det til å gjøre og da bør vi helt være kommet helt hjem. Det er to grader og regn.
Trett pike
Endelig kan vi komme oss avgårde. Første stopp er som alltid lekeplassen ved skolen. Noen ganger vil hun klatre, andre ganger leke i sklien, men i dag vil hun huske i den store husken. Livia husker mens Mofar venter. Vi er ikke riktig hjemme enda. Det er mange vanndammer igjen. Livia skal bare gå to ganger, mens Morfar venter i regnet. Det begynner å sludde.
Vi har bare såvidt kommet innenfor døran så blir hun overmannet av tretthet. Så til de grader at hun nesten sovner mens hun skal spise en kjeks. Jeg har aldri sett henne så trett før. Selv om klokken bare er fem er det utenkelig at hun ikke skal få sove. Jeg greier å drøye det i fem minutter med å ta henne med meg inn i stuen, pakke henne inn i et pledd, og snakke til henne. Men fem over fem sover hun tungt.
Jeg vet at det eneste som kan få henne våken nå det er krafrtig vekking sammen med barneTV. Derfor får hun sove i hele 25 minutter i dag. Hun sov ti og en halv time i natt så det må ha vært en veldig slitsom dag i barnehagen.
Finnebiff
Halv seks greier jeg å vekke henne, selv om det er hardt for et morfarhjerte å vekke noen som sover så tungt og som ber så tynt om å få sove videre. Men ti minutter og ett glass saft senere er hun i sitt vante jeg.
Geir kommer på besøk og vi snakker mens Livia maler. Litt før åtte spiser vi finnebiff (reinsdyr) med potetstappe. Livia er kjempesulten og spiser massevis. Halv ni fyller hun badekaret før hun vil dusje isteden. Klokken ni sover hun som en stein.
I morgen kommer Mamma og Babbo!