Klar til avreise
Hvaler i gresset
Det er fredag 1. februar og det er ikke så lett å tro, men nå er vi på vei til Norge for å delta i nok et eventyr. Vi greide ikke å få til besøk på Lia denne gangen, selv om det ikke sto på innsatsen. Vi greide heller ikke å sy sammen en løsning i Bud og Elnesvågen. Så nå bærer det isteden innover i de dype skoger. Mange har vist seg fra sin beste side og stilt tid, tjenster og eiendom til rådighet. Alle vil får sin rettmessige hyllest efterhvert.
Morfar sin genser er fin å ha
I år skal vi bo i Grisehuset på Grøset på Kirkenær i Grue som ligger i Solør, nord for Kongsvinger. Livia skal gå i gruppen Rødhette på Solungen barnehage “downtown” Kirkenær. Bortsett fra at Berit har vært helt fantastisk så vet vi ingenting. Men vi er på vei så vi stoler på at alt blir bra.
I Montemagno var det 14 varmegrader og sol. Akkurat passe med klær var strømpebukse, småsko, en undertrøye og kole med halv-korte armer. Man trenger jo ikke mere på senvinteren når solen skinner.
Livia hadde ikke så lett for å sovne i går, og i dag var det opp klokken åtte. Formiddagen gikk kjempefint, litt sigen på strekningen PSA – MUC og kapitulerte da vi dro mot OSL. Men en times dupp gjør underverker.
Hun fikk tegnesaker både av Air Dolomiti og av Lufthansa så gleden ved ombordestigning var stor begge gangene. Forresten har Dolomiti oppgradert til en skikkelig jet på strekket over Alpene så nå er det bare fryd og gammen.
Lekeflyet på OSL er populært
Det er kaldt i Oldemors bil
I Oslo er det seks kuldegrader. Det er nødvendig med en plan for å kunne ta av kjolen og på med vinterdressen. støvletter, lue og skjerf uten kamp; vi skal til kalde strøk så her er det nødvendig ast hun erkjenner helt inn i sjelen at klær ikke er noe man diskuterer i Norge. Så efter å ha kjøpt tre rosinboller går vi rett og slett ut for å spise dem. Hun gomler på bollen sin og tenker ikke over at vi sitter ute og spiser; mye spennede å se på. Det er iskaldt på OSL! Det tar sikkert ti minutter før hun oppdager at hun hakker tenner, og sier at vi må gå inn for det er så kaldt. Når jeg så finner frem de varme klærne trenger jeg ikke true med at det er kaldt, for det har hun absolutt funnet ut på egen hånd.
Ikke så lekker
Det er ikke tvil om at hun er lekrere i sitt italienske antrekk enn i sitt norske. Men hun er ett år eldre så dressen passer enda bedre enn i fjor. Hun beveger seg lett og ledig omkring. Som vanlig er det litt rynking på nesen over at glidelåsen må være oppe, men det går over efter noen minutter.
Vi treffer Oldemor i byen. Hun skal til varmere strøk. Hun har latt bilen stå på bryggen på Nesodden. Vi får låne bilen. Den er iskald (for å si det mildt) men Livia synes det er gøy at det er is på vinduene.
Fjorden er full av is. Vi står lenge og ser på isflakene. Hun spør mange ganger om hvorfor det ikke er is i vannet i Italia.
Anna og is; kan man be om mer?
Vel fremme på Nesodden møtes vi av Oldefar som har kjøpt en hund til Livia. Hun døper den ikke overraskende for Anna. Så spiser vi norsk ertesuppe. Livia sier hun ikke liker, men spiser en stor tallerken når ingen kommenterer at hun ikke liker. Så er det is til dessert.
En flott start på en ny og spennende periode i Norge.