Tirsdag 12. februar, og nå har vi fått så gode rutiner om morgenen at hun ikke lenger trenger å stå opp kvart på syv. Kvart over er fint. Tyve minutter senere sitter vi i bilen på vei til barnehagen. Det er utelukkende mulig fordi hun er utsovet, og som alltid positiv. Jada, Morfar er subjektiv, men selv Morfar vet forskjell på en sur og en blid unge klokken halv åtte om morgenen.
Regningen er betalt, og det er bekreftet fra Solungen barnehage av 300 kroner dekker frokost og lunch, pluss frukt som mellom-mål for en hel måned. Om ikke det er fantastisk så vet ikke jeg!
Som vanlig er hennes frokost en halv brødskive med brunost og en kopp melk. Det er det hele. Jeg skulle jo gjerne sett at hun spiste mer, men er påpasselig med ikke å si et eneste ord. De voksne sier det er greit at jeg sitter der og eftersom Livia setter så pris på det drikker jeg en kopp kaffe mens hun spiser.
Klokken halv fire ble det satt en bolledeig, klokken fire ble hun hentet i barnehagen, klokken fem spiste vi elgstek og klokken halv seks fikk hun en rykende fersk bolle i hånden når BarneTV begynte.
I barnehagen sa de voksne at hun hadde vært ute i timesvis og lekt med akebrett og andre leker i sneen. Livia fortalte at hun hadde vært ute uten fleece. De voksne hadde ikke funnet den. Det hadde vært litt kaldt, sa hun. Hennes teori var at et annet barn hadde tatt den; Morfar er helt sikker på at han så fleece-jakken i kurven. Vi får sjekke det i morgen.
Klokken seks kom Astri på besøk. De spiste boller og drakk saft. Så lekte de gjemsel, malte, lekte med leiren fra Edel, malte mer, før vi hadde mye moro med en ballong som vi hengte i taket med statisk elektrisitet fra håret til Astrid.
Halv åtte kom Pappa og hentet Astri. Efter en tur i dusjen var hun i seng fem på åtte, og efter å ha hørt på Ruffen skrudde hun av lyset før jeg hadde forlatt rommet, og sov kvart over åtte.
På kalenderen kunne vi se at det er tre dager til Mamma og Babbo kommer.