Livia

Hun var veldig i tvil om hun ville være med Paula på hyttetur; det var rett og slett litt for skummelt.  Morfar snakket med Mammaen til Paula, og Paula fikk i oppgave å overtale Livia.  Det fungerte.Hun sa selv at de hadde hatt det fint, så da så.

Det var en gang hvor det å slå syntes å være uoppnåelig.

Interessen var ikke så stor for å gå på skitur, men Morfar insisterte.  Og godt var det!

Vi kjørte til Berger Stadion i Oldemor sin bil.  Derfra gikk vi innover jordene.  Blåveisbakken føltes litt i bratteste laget, så der tok vi det med ro.

Brød med gulost og varm saft. Blir ikke bedre enn det!

Nedenfor Røer gård spiste vi niste mens vi satt på en høyballe (hvit plastikksau).  Derfra videre bortover jordene.

Da vi kom tilbake hadde Livia fått merselvtillit, og satte utfor Blåveisbakken flere ganger.

Tilsammen seks kilometer.  Da vi satt i bilen på vei hjem kom solen frem.

Det er søndag og vi går til Paula og henter henne, slik at jentene kan leke sammen.  Men for å komme til Paula må vi først gå ned, og så opp, trappen med 170 trinn.

Det er ikke så lett, for den trappen har ingen holdt fri for sne og is.  Særlig is!