Babbo
Morfar
Også i natt våknet Morfar av at en liten pike hadde mistet smokken og ropte på ham for hjelp til å finne den. Klokken er halv tre. Når Morfar går tilbake til sengen sin følger Livia efter; hun sier voglio ligge la. Det er 1/3 norsk for “jeg vil ligge der”, hos Morfar altså. Og Morfar er naturligvis for bløthjertet til å fortelle henne at hun skal sove i sin egen seng. Så han henter dynen hennes slik at han kan dytte henne vekk fra sin egen hodepute når hun har sovnet igjen. Det tar ikke mange minuttene.
Også i dag gledet Livia Morfar med å våkne klokken syv. Jeg foreslo hun skulle gå inn til Mamma og Babbo. Men også i dag var det littfor sterkt. Så Morfar måtte stå opp og hjelpe til. Litt hjelp til å tore å åpne døren, og litt hjelp til å komme over dørstokken så ble alt bra og gleden stor.
Rart at det skal være så skummelt med Mamma og Babbo bare efter to uker.
Mamma
...men ikke av Livia
Mens vi spiser frokost benytter Livia anledningen til å ta bilde av alle tre. Jeg er forbløffet over hvor flink hun har blitt med det kameraet. Selv vil hun ikke bli tatt bilde av. Kanskje hun føler at det tas bilder av henne hele tiden, hva vet jeg?
Det er veldig fint å sitte på Babbos fang og leke med hans PC, akkurat som hjemme.
Eftersom vi var på Pirbadet i går skal vi spise lunch på Tyholttårnet i dag. Takket være at Merete har vært så snill å låne oss bilen sin.
Men først må vi ut på tur. Vi går til Kanonplassen. Dit pleier barnehagen å gå. Det er viktig å vise Mamma og Babbo både hvor langt Livia går til daglig, og hvordan lekeplass hun nå venner seg til.
Øve grovmotorikken
Det er sol men med en veldig sterk iskald vind. Det er isete og glatt og Livia blir formiddagstrøtt. Men efter å ha spist en banan er det viktig å kunne balansere over stokken for ikke å falle ned i dragegropen.
Sammen med de norske barna kan man lett se at Livia har dårligere grovmotorikk. Uten muskler og balanse er det heller ikke så lett å ha glede av uteliv og klatrestativ. Hun blir flinkere for hver dag. Morfar må kanskje begynne å planlegge “neste trekk”. Hvordan friske opp de norske minnene neste år?
Kreative forslag mottas med takk.
Livia gjemmer seg bak en ballong
Da vi kom hjem tok Livias formiddagstrøtthet helt overhånd. Det var ingen annen råd enn å la henne sove et kvarter. Derefter kjørte vi til byen; har jeg nevnt hvor hyggelig det er av Merete å låne ut bilen?
Selv for ukjente er tårnet ikke vanskelig å finne. Vi kom dit litt over tolv. Vel oppe spiste Mamma og Livia pizza mens Babbo og Morfar valgte “frokost”. Stedet huskes neppe for maten. Gassballongene er dog en suksess.
Langt hår er herlig
Været var u-trøndersk så utsikten upåklagelig. Som vi fikk vite da vi ringte i går så ankommer folk fra totiden og utover. Da vi kom ut av heisen ble vi møtt av en lang kø av folk som skulle opp. På søndager er klokken tolv er tydeligvis en fin tid å spise lunch på.
Vi er invitert il Sigrid på middag. Vi fyller tiden med å besøke fjæra. I Middelhavet er det i praksis ingen forskjell mellom flo og fjære. Derfor er det heller ingen tang og tare. Livia finner fort ut at tang er nesten som hår. Hun ønsker seg langt hår og nå kan hun øve seg.
Vi finner skjell, snegler og rare stener som vi må love å ta med hjem. I sekken har vi varm saft og Kvikklunsj.
Det er også en annen familie på strandtur. De har fire barn; vi gjetter på at den eldste er seks år gammel. En av guttene går i barnehagen sammen med Livia og roper på henne. Hun later som om hun ikke hører.
Til middag får vi sauekjøtt stekt i ovn med grønnsaker. Og Barolo!
Litt over åtte kommer trettheten sigene igjen, og halv ni sover hun som en stein.