Fiskekaker

På vei til barnehagen

Typisk morgenstund

Ski

Hun øver

Tirsdag 26. februar starter i syvtiden, og efter de daglige protestene mot å ha på seg dress drar vi avgårde.  Like daglig er det at når protestene er formelt avlevert så er de glemt.  Vi koser oss på veien til barnehagen som vi alltid gjør.  Anna og Fantorangen er med.

Da jeg kommer for å hente henne driver hun og øver seg på å gå på ski.  Opp til porten, snu, og så skli sakte ned, snu, gå opp igjen, snu, om og om igjen.  Hun blir stadig flinkere men, som sagt, grovmotorikken er dårlig (med norsk målestokk) og da er det ikke så lett å stå på ski.  Og skiene, de er for lange.  Men det er det beste vi har fått til.

Vi kjører til butikken og jeg spør hva hun vil at vi skal kjøpe til middag:  Fiskekaker! Og rømme, roper hun.  Fine greier.

På hjemveien forteller hun at i morgen er det ski- og akedag i barnehagen.  Hun skal være med i konkurransen, men skal gå på bena og ikke på ski.  Kanskje jeg får medalje, sier hun.  Og så skal de grille pølser.  Og ake.

Til middag spiser hun to og en halv fiskekake, ris med rømme, og derefter en sjokoladekjeks.

Klar til å gå

Jeg er stor!

I går var Astrid her og vi ble enige om at i dag skulle hun gå på besøk der.  Vi skal få melding når hun kommer hjem.  Så lenge, så lenge, så lenge klager Livia mens vi venter.  Når meldingen endelig kommer hyler hun av glede.

Mens vi ordner med klær spør hun om hun kan få gå alene.  Jeg spør om hun er stor nok, og det er hun!  Hun er så stolt at jeg til og med får ta bilde av henne får hun løper avgårde.  Du være her, er det siste hun sier før hun forsvinner.  Morfar må dog innrømme at han i ly av mørket fulgte med helt til hun var fremme.  Vel hjemme halv åtte fortalte hun stolt at hun greide å gå alene helt til Astrid.

Vi er litt forsinket, så selv om hun vasker håret uten én eneste protest er hun ikke i seng før ti over åtte og sovner ikke før fem på halv ni.  Vi får håpe hun sover litt lenger i morgen tidlig.