Sukk......
Se Mamma - gulost!
Mandag 25. februar blir Morfar vekket halv syv. Det er litt for tidlig synes han. Selv om Livia legger seg ned igjen så bruker hun halvtimen frem til syv til å sukke, stønne, prate om ar hun vil stå opp, om at Morfar burde stå opp, Et Cetera, så Morfar kunne egentlig like godt ha stått opp med én gang.
Det er tur-dag for gruppen Rødhette i dag. I matboksen er det en hel skive med makrell i tomat, én skive med gulost, et halv eple og et godt stykke pecorino.
I går var det vår med sol og snesmelting. Det betyr også fuktighet i luften. I morges var det til vår store overraskelse 15 kuldegrader. Islaget på bilen var nesten en hel centimeter tykt. Så lenge, så lenge, så lenge sier piken utålmodig mens Morfar skraper og skraper. Det er så kaldt at vi må gå inn og oppgradere påkledningen. Morfar trodde det var en håndfull kuldegrader; nå er det på med den forede dressen, tykk lue, votter og ullsokker.
I den fantastiske Solungen barnehage har de lest denne bloggen. Der har de lagt merke til min undring over at Livia sier at de ikke hjelper barna med å tørke seg på do. De forteller at Livia insisterer på at hun skal gjøre sjøl (som hun sier med trønder-dialekten sin). Dermed var den saken avklart og Morfar forklarer til Livia at det er fint om hun ber om hjelp så slipper han å vaske truser hver eneste dag.
Nevnte jeg at de er fantastiske der borte på Solungen?
Reinkjøtt
I dag er Livia litt Morfar-klengete og vil at i tillegg til å drikke kaffe mens hun spiser frokost skal han også sitte ved siden av henne. Nesten ingen av de andre barna har kommet så det er greit. Vanligvis spiser hun brød med brunost, men i dag spiser hun gulost. Hun viser frem brødskiven så Mamma skal få se.
På vei hjem fra barnehagen stopper vi og kjøper reinkjøtt og rømme. Det skal jo serveres med potetmos men for tiden er det ris som er i skuddet. Når maten kommer på bordet sier hun at hun ikke liker kjøttet og bare vil ha ris og rømme.
Morfar tar på seg et alvorlig uttrykk og forklarer at hun absolutt må smake én bit. Morfar har laget maten, og det er veldig dårlig gjort å ikke engang smake. Hun forstår alvoret, smaker på én bit og sier akkurat det Morfar hadde regnet med: Jeg like det. For den ungen der kan rett og slett ikke kjøtt stekt i rømme bli feil! Hun spiser minst hundre gram kjøtt, halvparten av risen og minst en tredjedels rømmeboks.
Leke litt ute
Uten å fortelle hvorfor, uten å la henne forstå hvor viktig for seg selv det er det hun nå gjorde, uten mer om-og-men spør Morfar om vi ikke muligens skal ta en sjokoladekjeks eller to som dessert. Det synes hun er en god idé!
Vi sender melding til Astrid(s foreldre) og spør om hun vil komme på tegne- og malekveld her hos oss. Det vil hun gjerne; hun kommer om ett kvarter. I løpet av dagen har temperaturen steget fra -15 til skarve -5. Derfor er det greit at Livia fordriver ventetiden med å leke ute; halsen av fleece må være på ellers er det greit å være ute med inneklær noen minutter. Om ikke annet så lærer hun hva kulde er.
Løpe i møte
Femten minutter er lenge når man er fire år og venter på sin venn, så med litt mer klær får hun lov til å løpe alene over til Astrid for å møte henne. Hun er veldig stolt over å få lov til å løpe avgårde alene; jeg er stor, sier hun.
De kommer løpende tilbake hånd-i-hånd og er kjempesøte. Første post på programmet er å se på Fantorangen, og så BarneTV. Morfar er i perlehumør og de får en kjeks hver.
Kjeks og BarneTV - lykke
Ofte er det komplikasjoner når de skal sitte sammen i den lille sacco-sekken. Det er Farmor som eier sekken og derfor føler Astrid at det på mange måter er hennes. Samtidig føler Livia at det er hennes plass foran den lille TVen. De hardeste konfliktene er der rett står mot rett.
Men i dag er det bare velstand. De sitter som to prinsesser og ser en stund før Morfar legger tepper over bordet så det blir en hytte, se har løpekonkurranse fra rommet til Livia til utgangsdøren og de er en stund på badet og det fnises intenst der inne.
Leker at de går på ski
Plutselig vil se gå på ski. Temperaturen har falt ned til minus ti nå. Ved å ta på med klær får de være ute, men med bare ett par ski og uten skisko er det ikke så lett. De leker der ute i ti minutter før de kommer inn igjen. Så står de en halvtime på kjøkkenet og lager heksebrygg før de jager en ballong rundt i huset. Plutselig er klokken halv åtte og Astrid må gå hjem.
Det tar førti minutter å spise to skiver med brunost, pusse tenner og lese en bok. Kvart over åtte sover Livia i sin seng med Anna og Fantorangen ved siden av seg.