Sandslott
Denne siste dagen starter med tur til Finnskogen Camping. Livia klager over hvor langt det er, og når vi kommer frem må vi vente på Astrid og resten av gjengen. Men endelig er vi klare, og setter oss ned i sanden. Farmor er en profesjonell bader og har med stoler, kaffe, og alt annet man kan ha bruk for. Vannet er kaldt (!) så det er bedre å leke i sanden.
Vannsklie
De har en sklie og efterhvert starter de pumpen. Livia er ikke sen om å klatre opp. Hun driver på helt til hun er blå på leppene. Morfar, stakkar, blir også ganske kald. Naturligvis spiser vi is, og vi ser på de utstoppede dyrene. Både ulv, bjørn og rev har de. Tilsammen er vi på Finnskogen et par timer.
Avskjed
Forestilling
Da vi kom tilbake var det nok en gang tid for å leke prinsesser. De holdt danseforestilling for en sal full av stoler, med kosedyr på setene. Og så var de en tur på trampolinen. Og så videre, og så videre. De voksne drikker kaffe.
Efter å ha pakket sakene våre gjør vi oss klare til å dra. Vi lover å treffes igjen; enten her eller i Toscana. Farmor sier hun har planer om det siste. Vi får se hvordan det går.
Oppholdet har vært fantastisk hyggelig. Gjensynet med Grisehuset var intenst, og jentene har hatt det veldig fint og variert. For ikke å snakke om at aktivitetsnivået har vært høyt hele tiden. Slik det skal være når man er snart fem år.
Oldemor kjører oss til hotellet (Gardermoen B&B). Det er litt langt, synes Livia. Men hun sover en stund i bilen, og vi kjøper is i Kongsvinger som vi alltid gjør. Oldemor hadde tenkt å spise middag sammen med oss, men det har blitt så sent at hun kjører hjemover for å slippe å kjøre i mørket.
Takk til deg som var med oss på ferie en hel uke!
Prøve sengen
Kjøttkaker
Omelett
Først må vi prøveligge sengen. Hun legger telefonen på nattbordet og setter på den på ringing i morgen tidlig. Vi skal nemlig opp klokken fem. Så spiser vi middag på hotellet før vi går en tur. Et kilometer eller så fra hotellet kan man se flyene ta av. Vi heier på noen av dem og vi tror nok at alle skal til Italia.
Det er fint å gå tur om kvelden mens solen går ned. Norsken blir stadig bedre og det betyr at vi kan snakke om stadig flere ting. Skrekken må være et barn som man bare kan én-stavelses ord på ditt eget språk. Tenk så trist! Derfor: Takk til foreldrene som “låner henne ut” til meg!
Vente
Frokost
Vi står opp, kommer oss greit til flyplassen, og flyr avgårde til Pisa. Efter at bagasjen (endelig) kom måtte vi på bar. Den første skikkelige kaffe og gode dolce på en hel uke. Mormor kom naturligvis og hentet oss!