Varierte aktiviteter

Denne “helgen” startet torsdag morgen i Viareggio med at Livia, Babbo og Morfar spiste frokost sammen på en bar.  Derefter en lang tur tilbake til Montemagno. Så lang av vi måtte stoppe i Migliarino og gå på bar.

En viktig del av hva vi i Montemagno ønsker å oppnå er å skape en god kontrast til hverdagen.  Skape en liten “norsk øy” i Italia.  Eftersom vi deler klima og matvaner med Italia må vi fokusere på andre norske særegenheter, og da er gå på tur i særstilling.  Språket hennes blir stadig bedre!

Vel hjemme er det bare to ting som gjelder: Alessandro og Giada.  Men ingen av dem er hjemme så Livia og Morfar gåpr isteden til kilden for å hente vann.  Når vi kommer hjem spiser vi lunch, og tar en dupp.  Det er herlig å sove bort litt av den varmeste tiden.

Da vi våkner gar Livia sammen med Mormor på jakt efter Giada, og finner henne hjemme.  Men mannaen sier Giada må sove litt men at de skal komme på besøk til oss når hun våkner.  For å få tiden til å gå foreslår Morfar at vi skal gå ned til Calci for å handle og spise is.  Livia vil i utgangspunktet ikke være være med, for hun venter på at Alessandro skal komme hjem og Giada våkne.  Men Mormor overtaler henne, og godt var det.  Vi hadde en kjempehyggelig tur.  Som alltid når hun får velge så blir det fisk.

Mormor og Edel møtte oss på isbaren, og vi fikk sitte på opp bakkene igjen.

Da vi kom hjem sto Giada utenfor.  Jentene lekte sammen en stund her i huset.

Det er fare for regn, selv om det naturligvis ikke begynner å regne, men vi spiser inne likevel.  Edel er her og alle fire har en hyggelig kveld.  Hun bestemmer at de to fiskehodene ikke skal kastes men oppbevares i kjøleskapet.  Mormor lager caponata av grønnsakene vi har fått av Stefano.  Hun hyler av glede hver gang jeg kiler henne.

La seg i sin egen seng og sovnet nesten umiddelbart.

Fredagen startet med frokost og at vi venter og venter på at Alessandro skal stå opp.   Uansett når hun går til sengs er det opp klokken åtte her i Montemagno.  Det er nemlig viktig å få sove efter lunchen, slik at hun er opplagt til middag.  Planleggingen av middagen starter allerede klokken åtte om morgenen.

Morfar er litt streng på at hun ikke får gå til Alessandro før klokken ni.  Ni presis banker hun på, men ingen åpner.  Endelig kommer han ut i gaten; klokken har blitt halv ti.  De leker sammen et par timer.

Circoloen i La Corte er stengt.  Efter å ha vært hus oss i noen uker har Silvia begynt i Caprona isteden.  Så da skal vi spise lunch i Caprona–sånn er det med den saken.  Litt over klokken elleve må vi gå for å rekke bussen.  Hun har ikke veldig lyst til å forlate Alessandro, men egentlig ingen sure miner når Morfar sier at slik er det.

Vi går til bussen og rekker den med nød og neppe.  Sjåføren har ikke billetter så vi reiser gratis.  Bussen tar oss til La Corte.  Efter å ha gått gjennom La Corte kommer vi frem til lekeplassen hvor vi har tilbrakt så mange timer.  Derfra går det en vei langs “elven” i riktig retning.

På ene siden “elven” og på andre store eiketrær.  Vi diskuterer om trærne er så store som Totoros tre, men blir vel enige om at det er de ikke.  Det er et godt stykke å gå, og det er mye over 30 grader i skyggen.  Vi spiser litt Kvikklunch men det går mest i vann.

Trærne har store grener og vi forsøker forgjeves å riste ned noen eikenøtter.  Ikke finner vi noen eikenøtter på bakken heller.  Kanskje er det Totoro som har plukket alle sammen?  Blomsten har begynt å henge litt med hodet og vi må bruke noe av det dyrebare vannet vi har med oss for å gi den drikke. Vi kan ikke se at det hjelper.  Vi blir enige om at når vi kommer til Circolo så skal den få stå i vann.

Endelig (!) kommer vi frem.  Vi er slitne og varme.   Det er heldigvis ikke så lenge å vente får Mormor og Edel kommer.  Bodil kommer også, samt Heather og Ian.  Lee har ikke fått fri av Gerda.

Valgene til primo er zuppa toscana og spaghetti con cozze e gamberetti.  Livia må prøve begge før hun bestemmer seg for pasta.  Mens hun venter på maten leker hun at hun er postbud.  Morfar skriver brev til Nonna, til Mormor, Mamma, og alle andre.  Hun tar brevene under bordet, og returnerer med svarene.  Morfar leser oppgitt opp hva det står, før han raskt skriver et nytt brev.  Slik går det en halvtime.

Angela spør om vi vil ha brød på bordet; jeg svarer nei.  Livia spør hvorfor, og jeg forklarer som det er: Hun spiser et par brødskiver om det står brød på bordet, og da vil hun ikke ha mat.  Det er viktig å spise skikkelig mat, ikke bare hvitt brød.  Hun smiler lurt men sier ingenting.  Hun vil ikke ha secondo efter å ha spist sin spaghetti og en god del av Morfars zuppa.  Ingen vil ha dessert og vi kjører hjem.

Eftersom hun var oppe klokken åtte, og har gått en lang tur i varmen tar det ikke mange minuttene før hun sovner (sammen med Morfar).

Morfar gikk med henne til Giada.  Hun var hjemme, og Morfar fortsatte videre til kilden for å hente vann.  Da han kom tilbake ble både Giada og Livia med hjem til oss. De krangler om hvems kjærester som er penest.  Det kommer frem at Livia nå har to: Matteo og Alessandro!

I sekstiden kommer Alessandro hjem, og da viser det seg at Livia i går inviterte ham på middag hos oss.  Hans foreldre sier at han ikke har snakket om annet i hele dag.  Da er det ikke mulig å si nei.

Hun dresser seg opp med ny kjole, steller håret, og finner frem smykker.  De er finansati nå, sier hun.  De sitter på samme stol, men det er åpenbart at han er litt mindre interessert i å være det enn hun er.  Han spiser like godt som hun gjør, og det er fint å se på.  Vi har to primi men når han ikke vil ha den andre vil ikke hun ha heller.  De forsvinner inn i huset, går på kontoret (hvor hun setter på bil-filmen til ham) mens hun selv snakker i telefonen.  Med Mateo vil jeg tro.

Fiskehodene ble behørlig hentet ut av kjøleskapet og vist frem.  Alessandro var bare måtelig interessert.

Efter middag ser de på film sammen.  Mormor forsøker seg med Peter og Ulven, men det blir for skummelt.  Isteden ser de på Tottoro.  Alessandro oppfører seg flott hele kvelden, og foreldrene er tilfreds med å høre det.

Om natten våkner Livia av at hun er så varm.  Ta av deg t-skjorten, foreslår jeg.  Nei, det er fotan, sier hun.  Trønderdialekten sitter fast.

Lørdag venter vi på Mamma og Pappa.  For å få tiden til å gå foreslår jeg at hun skal få være fotomodell.  Jeg rigger opp reflektorer, flere blitzer, og hun får stå på bordet.  Men hun er så interessert i hva som skjuler seg bak paraplyene, hvilken pipelyd som kommer fra blitzene, og så videre.  Jeg får bare tatt et par bildet før hun klatrer ned av bordet for å studere utstyret.