Rare greier
Nå efter tre uker kan vi slå fast at døgnrytmen er snudd slik at den passer til norske forhold. Hun sover nå fra i syvtiden om kvelden til syvtiden om morgenen. Godt å vite til neste gang at før det har gått tre uker må man være på “vakt”.
Vannet er kaldt
Som en del av vær-menyen som tilbys oss mens vi er her fikk vi i morges nysne. Livia synes det er rart at hun kan lage spor. Vi tok av ene støvelen for at hun skulle kunne se med selvsyn at hennes støvler lagdr andre spor enn mine. Derfor kan vi se hvem osm har gått hvor. Det ble mye tråkking frem og tilbake før vi var ferdige og kunne gå til barnehagen.
Isen har gått i Gaula og nå fyller den fjorden. Når jeg står i flomålet og ser på isen føler jeg at det er langt til Toscana. På mange måter. Regnet strømmer ned men for én gang skyld er det ikke vind i tillegg. Kanskje går det mot vår. Ryktene forteller om andre klimatiske forhold der hjemme.
Hun som egentlig bor i huset, hun heter Margrete. Livia har lært av de andre barna at hunset heter “Huser til Margete”. Så det kaller hun det nå.
Regn, vått, skitt
Klokken fire er Morfar på plass. På tavlen ved inngangsdøren står rapporten fra dagens aktiviteter. For dem som trenger hjelp fra Google Translator, her er hva det står:
Felles tur til Høstadhaugen i dag. Det var vått , men mildt og det var herlig lek. Blant annet var det en gjeng på 12 barn som holdt på i et veltet tre – veldig fin balanseøvelse. Resten hjelp Sissel med å samle kvister og grener. Alle barna ble skikkelig skitne og mange trenger å få skiftet klærne som ligger i sekken og i kassen. Vennligst se over begge to.
Er det ikke fantastisk? Det er fantastisk at de små barna går på lange turer i naturen selv om været er forferdelig. Det er fantastisk at barnehagen tar seg tid til å orientere. Og det er fantastisk at barna liker det. Nevnte jeg at det er fantastisk?
Se - skolen!
Som vanlig tar det en drøy halvtime får vi endelig kan komme oss avgårde. Livia skal huske. Det er herlig å høre hvordan hun ler og koster seg. Det regner og kanskje er det så mye som frem grader.
Hun er veldig sulten. Vi åpner matboksen og hun har ikke spist brød i dag. Hun får en skive med ost i hånden. Glad for fornøyd står hun på et fjell av sne. Skolen med trær på taket er like interessant hver eneste dag.
Hun er fremdeles ikke vant til å spise brød på norsk manér. Når de har brødmat i barnehagen spiser hun stort sett pålegg. Men jeg ser at hver eneste dag så spiser hun litt mer. Jeg kjøper gode brød for å hjelpe henne.
Dette er gøy!
Vi kommer hjem klokken fem. Halv seks begynner Fantorangen på BarneTV, samtidig med at middagen er ferdig. Hun løper litt til og fra. Hun spiser mest potetmos og ikke så mye kjøtt. Alt for lite, mener nå Morfar.
Litt over seks vil hun sove. Vi fyller dusjen med Livia og ballonger som Morfar blåser opp. Litt søl blir det naturligvis, men det er kjempegøy.
Kvart over syv er hun i seng og halv åtte sover hun.
Slik går nå dagan.