Livia

På markedsdagen på Tangen fikk hun to tulipanløker i en blomsterpotte. Håper dr blir flotte til våren.

Livias plass

Vi er på foreldremøte; lenge siden sist. Linda sier at Livia er forbausende trygg i ny klasse og nytt land, og at alt går bra.

Flott med internasjonalt miljø, sa hun, og de starter dagen i klassen med å ønske hverandre velkommen på norsk, italiensk, somali og tysk.

Snart leggetid

Ikke alt går som planlagt, noen ting går bedre enn planlagt.  Vi hadde ikke forstått hvor viktig han kom til å være her, som forlengelse av livet i Montemagno.  Han sover inne på rommet hennes om natten, og det er en egen sermoni hver kveld når han kommer tassende opp trappen og dumper ned på teppet.

Dagbok

Dagboken er resultatet av mange viktige ting.  At hun selv har lett i hyllene efter det hun vil ha, at hun har spart, jobbet og pantet flasker for å få pengene, og at hun gikk på butikken og kjøpte den alene.

Hun kjeder seg og blir med på kveldstur. Det er ingen sure miner og når vi finner et epletre i skogen er lykken fullkommen.

Eplet var surt.

En av Morfars mange drømmer er at Livia skal bli glad i å være ute i skog og mark. I kveld skulle loddet kastes. Den første teltturen.

Litt for mye på gang og det kunne ha gått galt allerede fra starten. Vi måtte til byen for å kjøpe sko, så måtte vi hente jakken som hun hadde glemt, ikke mindre enn to bursdager på fredag og en Morfar som hadde sovet for lite.

Mormor sier hun synes at Livia har for lite klær på seg. Morfar er redd for at hele turen skal bli avlyst fordi den skal utrustes som om det er januar, så han hører ikke efter. Det viser seg at hun har for lite klær på seg, men ikke for turen.

Men vi kom oss avgårde og tok bussen til Alværn.  Geco liker ikke å ta buss og sto med halen mellom bena hele veien.

Bålet ser stort ut på bildet men var på størrelse med en håndflate. Det er jo bålforbud frem til 15/9.

Vi følger stien innover i skogen en stund før vi svinger av rett inn i buskaset. Det tar litt tid å finne et bra sted, men idet mørket senker seg står teltet der.

Vi tenner et lite bål, griller pølser og marsh mallows. Geco ligger tre metef borte og gråter fordi han ikke får ligge inntil oss. Morfar vil absolutt ikke ha grillet hund!

Litt over klokken ti er vi i soveposene.

Soveposen vi har med til Livia, den er alt for tynn. Derfor blir hun kald uten ullundertøyet hun ikke har på seg. Det hadde også hjulpet med en buf, som også ligger igjen hjemme. Men med Morfars sovepose i tillegg til sin egen sover hun godt.

Det efterlater dog Morfar uten sovepose så han sover ikke riktig så godt.

Klokken seks kommer solen opp. Men det er godt å ha hunden å varme seg på.

Klokken syv er hun på bena igjen. Hun sier det har vært litt kaldt men at hun har sovet godt.

Lykken nå er å dele Morfars sovepose med Geco og se på at havregrøten lages i stand.

Vi spiser, pakker ssmmen alt utstyret og går til To gård. Vi kommer dit klokken ti og oppdager at de åpner klokken ellve. Halv ellve spør damene om vi venter på dem. Det gjør vi jo, og dd svarer med å sette seg i sving. Noen minuttef senere sitter vi i solen med hver vår sprø rømmevaffel, samt kaffe og saft.

Vi rekker halv-tolvbussen og er hjemme i god tid før lunch.

Mens vi spiste vaffel sa hun

Morfar, neste helg, kan vi dra venerdi slik at vi kan være to netter?