Pass deg !
Påskevær
Søndag 24. februar starter med at Livia våkner klokken syv. Takk til NRK Super som tilbyr underholdning på den tiden av døgnet. Morfar koker en moka og spiser sin ene brødskive som frokost. Halv ni får Livia lov til å vekke Tante Marianne; hun gjør det med glede. Sammen spiser vi havregrøt til frokost, tegner og maler litt, og har det fint. Så kommer Oldemor som har overnattet i stabburet, og vi er fire generasjoner på ett brett.
Marianne forteller til Livia at da hun var liten ble hun (brutalt) kastet ut hver eneste dag for å få frisk luft.
Vi oppdaterer hverandre i familiens sfære, drikker kaffe, og ser at være blir stadig bedre utenfor. Til slutt bare må vi ut i solskinnet. Efter å ha gått på ski sammen med Morfar blir Livia med Oldemor og Astrids farmor på en lang tur med spark.
Efter en lunch med laks og eggerøre–brødskive med makrell i tomat til Livia–kommer trettheten sigende på Livia. Men med både Oldemor og Tante Marianne til stede er det ikke mulig å sove. Da må vi ut igjen.
I snehulen
Snehulen blir til
Oldemor og Marianne pakker sammen og drar sin vei. Takk for at dere kom og besøkte oss her i Grisehuset.
Først går vi på ski igjen. Derefter klatrer Livia rundt på et snefjell mens Morfar graver ut en stor snehule. Så kjører vi spark, og Livia gjør sitt ytterste for å kjøre på Morfar som løper foran med kamera for å fange inn gleden hennes.
Så, endelig, kommer Astrid hjem fra hytta. Livia inviteres inn.
Blir aldri lei av sne
Da Morfar kommer for å hente Livia klokken syv er de perlevenner og koser seg glugg i hjel. Men på vei hjem forteller Livia at de også hadde kranglet og vært uvenner. Da gråt jeg litt, sa hun. Jeg spør de voksne og de bekrefter krangelen; den varte i ti minutter av et tre timers opphold.
Sånn er det å være fire år.
Kvart på åtte har hun spist to skiver brød med makrell i tomat, sett én episode av Peppa, og vi er ferdig i dusjen. Ti over åtte har vi krysset ut dagen i kalenderen og Morfar lest boken om Albert Åberg. Kvart over åtte sover hun.
Pause for å spsie litt rosiner
Sist, på Byneset i fjor, da var det språket som var motivasjonen for å komme hit til Norge. Vi lærte jo at kulturen, vær og vind, sne og kulde, dét er også viktige elementer i å være norsk. Språket blir bedre for hver eneste dag som går, men det gjør også “kulturforståelsen”. Særlig det med å ha på seg klær, å være vant til sne, forstå hensikten med votter, og det å kunne leke ute i timesvis.