Livias tre
Efter å ha delt rom med tante Marianne enda en natt rinner dagen med overskyet pent vær. Efter frokost er det opprydding og alle de kjedelige greiene som barn hater å måtte vente på. Eneste adspredelse er å forevige Livia foran hennes eget tre; det som for all fremtid skal hete Livias tre. En fin liten furu på tunet av Gjentebu. De er omlag like gamle, og jeg håper de kan leve sammen i mange, mange år. Til begge er rynkete og krokryggede.
Først er det mye lenger fra Gjentebu til Gjøvik hvor vi setter av Tante Marianne enn vi trodde, og så er det (veldig) mye lenger fra Gjøvik til Kirkenær. Eftersom jeg selv ikke er så glad i å være i bil føler jeg med Livia som sitter i baksetet. Planen var å slippe av Tante marianne i Hamar men litt telefonering forteller at det går tog fra Gjøvik også. Så vår lille sommerferie sammen slutter på togstasjonen der. Takk skal du ha for at du kom!
Rett utenfor Hamar stopper vi for å spise is, men det er fremdeles lenge igjen.
En glad jente
Gjensynsglede
Heldigvis tar turen slutt. Vi svinger inn på tunet foran Grisehuset. Det ligger der omgitt av grønt gress istedenfor sne. Livia er overlykkelig! Det første hun gjør er å løpe bort for å se om det er noen som lager bøker i dag. Hver eneste morgen hilse de på oss. Men det er fellesferie og tomt. Men lastebilen er den samme, og den står på samme plass som før. Vi går forbi hele fasaden, men det er ikke noen ¨se i noen av vinduene. Det er ikke kaldt i Norge nå, sier hun og ruller litt i gresset.
Vi møter Capo, Astrids hund. Livia er overbevist om at hunden kjenner henne igjen (og det gjør den kanskje, for alt Morfar vet). I Morfars øyne ser alt ut som før, men Livia som ikke er så vant til sne, hun tror sikkert at sneen var en integrert del av å være på Grøset.
Vi har ikke nøkkel til Grisehuset så vi går rett bort til Astrid. Der blir det stor gjensynsglede. Jentene forsvinner rast innover i huset mens de voksne blir sittende og prate en stund.
Astrid har en stor trampoline i hagen. Den tar det ikke mange minuttene før de tar i bruk. Astrid har mer øvelse men Livia lærer fort.
Enda en måte å vise gjensynsglede: Spise hverandres mat
Endelig til Grisehuset vårt
Farmor er så snill at i tillegg å ordne så vi kan få bo i Grisehuset, og losjerer Oldemor i Stabburet, hun inviterer også på middag. Jentene er som limt til hverandre. Det er ikke lett å avgjøre hvem som er mest fornøyd med å treffes.
De løper ut og inn, hopper på trampolinen, leker med Farmors iPad, løper ut igjen, Et Cetera, Et Cetera. Livia vil sove hos Astrid, men når hun får høre at vi skal til Grisehuset blir det ikke mer snakk om den saken.
De voksne sitter i ro og fred og prater et par timer mens barna leker. Alt er vel; alle har det som plommen i egget.
Men til slutt er det tid for noe fantastisk: Vi skal gå til Grisehuset. Hun er skikkelig spent der vi går sammen over gresset. Dette var jo hjemmet hennes i mange uker. Håper å kunne spørre henne når hun blir voksen om hva hun husker.
Gamle leker, i Morfars seng
Å komme inn i Grisehuset er underlig, også for Morfar. Det er åpenbart at ingen har vært her siden vi bodde her. Tingene som Livia “perlet” sammen med Astri borte hos Farmor henger stadig på veggen, og spøkelset hun laget i barnehagen, det henger enda i taket. Livia er mildt sagt henrykt.
Morfar finner stor glede i at han Moka står i hyllen på kjøkkenet sammen med kaffen fra Italia! Det skal bli gode morgenstunder med god kaffe, akkurat som det pleier å være for Morfar i Grisehuset.
I tillegg til alt annet så finer Livia de samme lekene i skuffen under kjøleskapet. Hun bærer dem inn i sengen (til Morfar) og gjensynsgleden er stor. Hun kan ikke ha hatt det så ille sist hun var her, om vi skal måle med gleden over å være tilbake.
"Huset mitt" (med spøkelset som fremdeles hang i taket)
Det tar ikke mange minuttene før hun husker på “huset mitt”. Hun pleide å ligge i vinduskarmen bak sofaen mens jeg satt og leste. Der hørte jeg hun hvisket hemmeligheter til Anna (hunden). Hun tar med seg spøkelset som hang i taket og klatrer inn. Det er som om hun ikke er skikkelig tilbake i Grisehuset før hun har sittet en stund i “huset mitt”.
Da det (endelig) er leggetid vil hun ikke ligge i sin egen seng, men isteden ved siden av Morfar. Der er det dobbeltseng så det er greit.