Mormors pannekaker
Livet er herlig
Det har vært en flott langhelg hvor Livia og Margrete har lekt sammen. Som med tre-fireåringen flest var det en del knuffing i begynnelsen, og Livia er ikke så flink til å dele lekene sine med andre. Som enebarn er hun ikke vant. Men det gikk seg til. Efter noen dager lekte de rundt om i huset, løp opp og ned, de badet sammen på stranden og i bassenget, og alt hva nå fireåringer gjør. Vi forsøkte så godt vi kunne å la dem være i fred; foreldrene til Margrete var nok flinkere enn Livias Morfar.
Flott jente!
Som vanlig var det ikke helt lett med døgnrytmen. Her hos oss skjer det ikke noe før åtte om morgenen, så da hjelper det ikke at Margrete er våken fra sekstiden. Til gjengjeld skjer det ganske mye efter klokken åtte om kvelden, men da var hun naturligvis trett. Særlig kinokveld er en utfordring for en fireåring som er vant til å legge seg lenge før kinoen begynner. Livia, derimot, ser gjerne på film frem til miednatt om hun får lov.
Til tross for disse små vanskelighetene fikk alle sett hele Totoro. De voksne var kanskje enda mer fascinert enn ungene.
Mormor laget både pannekaker med bacon, og vafler; begge deler typisk norsk mat. Unger elsker jo slikt. Også halvt italiensk unger.
Morfar er ikke noen strandløve men det ble likevel to lange dager i sanden og bølgene på oss. Mange timer ble det også i bassenget på terrassen. Efterhvert lakk vannet ut nesten like fort som vi greide å fylle på, men de første dagene var det bare velstand.
Men det aller viktigste var at å leke med Margrete lokket frem norsken igjen.
Det var jo oppholdet i norsk barnehage som fikk lokket frem norsken hos henne. Men efter at vi kom hjem i mars har det sakte men sikkert blitt mindre norsk. Både færre og færre norske ord, men også stadig flere italienske ord innimellom.
Mormor og Morfar kom nettopp tilbake efter å ha vært på sommerferie og borte (fra Livia) i nesten to måneder. Mamma kunne fortelle at norsken nå var nesten helt forsvunnet. Vår forbauselse var derfor stor da det viste seg at hun snakker bedre norsk enn noen gang!
To episoder får illustrere språkutviklingen. Det første var at Margrete med familie ikke kom tilbake fra Volterra som planlagt. Livia og Morfar hadde sett filmen Knerten gifter seg dagen før, og der leter storebror Phillip, Lillebror og Knerten efter Mor i mørket med lommelykt. Når gjestene ikke kom tilbake ble Livia i fyr og flamme. Hun ville at vi også skulle gå ut med lommelykt og lete. Akkurat som Mor kunne de ha blitt påkjørt av en bil. Vi hadde snakket lenge sammen før jeg kom på å ta opp samtalen. Hør selv.
Neste kveld var hun på kontoret sitt og arbeidet. Hun gav meg telefonrøret og sa “Det er Nonna”, før hun raskt rettet det til “Bestemor”. Jeg tok røret og lot som jeg snakket med Bestemor. Efter en stund sier Livia plutselig “Morfar, morfar, morfar – Bestemor snakker ikke sånn. Hun snakker sånn som Babbo!”
Mormor og Morfar er i fyr og flamme.