Norgesferie – prinsesser i skogen

Efter nok en begivenhetsløs natt i Mormor sin seng møter vi samme problemet som i går.  Livia vil løpe til Astri før klokken er åtte.  Og blir sur når hun ikke får det.  Men det er en surhet som ikke stikker dypt for hun forstår godt at vi ikke kan gå på besøk når Astrid sover.  Morfar drikke kaffe fra sin italienske moka mens Livia ser på NRK Super.

Dagens arrangement er tur i skogen.  Det er veldig anderledes enn turene Livia og Morfar tar i “sin” skog.  I Toscana er underskogen så tett at å gå “i skogen” er umulig.  Men ikke så i Norge.  Det er først når man går i skogen med barn at man reflekterer over at å gå “i skogen” har mye med hvor du bor.

Vi kjører en stund, og passerer Astrids barnehage.  Livia følger interessert med, og spør om hun kan begynne der.

Vel fremme i skogen går vi innover.  Astrid og Barbro, Far og Farmor, to gjester, og oss.  Og Capo, naturligvis.  Et helt lite følge som snegler seg innover.

Bakken er dekket av blåbærlyng.  Livia blir henrykt og setter i gang å plukke.  Men hun vil ikke at vi skal ta dem med hjem, hun vil spise dem nå med én gang.  Efter å ha plukket og spist noen runder løper hun videre.  Det er så mye annet å gjøre at selv ikke blåbær greier å holde oppmerksomhetens lenge.

Målet med turen er en stor “klatrestein” ved et vann.  Jentene klatrer opp og ned, frem og tilbake.  Morfar er naturligvis bekymret, men Farmor forteller at de pleide å dra hit med to voksne og 20 barn dengang hun jobbet i barnehage.  Det hjelper (litt) synes han.

Kvikklunch fungerer alltid og jentene spiser med vanlig velbehag.  barbro vil også klatre og være sammen med de store jentene.  Men særlig Livia vil ha sin venninne i fred.  Det er ikke lett å være minst.

Plassen ved vannet er omgitt av typisk norsk furuskog i skrint jordsmonn.  Man kan se langt inn i skogen.  Det er også litt rart, for i Toscana er underskogen tett som en vegg.  Derfor er det heller ikke vanlig med stier i skogen slik vi er vant til med fra Norge.

Det er en gapahuk der ved vannet og en bålplass med benker rundt.  De voksne drikker kaffe mens barna (og hunden) leker.  De klatrer og klatrer på steinen.  Og spiser Kvikklunch fra Morfars dype lommer.

Capo leker i vennet, og selv om det er iskaldt må jentene naturligvis prøve det.  Morfar ofrer seg, tar av skoene, og vasser med dem til det går over knærne.  Mye hyling og fnising.  Men både gøy og lærerikt.

Det tar en ny halvtime å kjøre tilbake, og Livia henger trett med hodet.  Farmor gjør en fin innsats i å holde henne våken så vi ankommer Grøset i fin form.

Lunchen er ultra-norsk: Risengrynsgrøt med rømmegrøtlokk.  Med sukker, smør, kanel og rød saft.  Det er så norsk at Morfar må klype seg i armen.  Rett skal være rett, og hun syntes nok risengrynsgrøten var bedre enn rømmegrøten.  Men det gjør da ingenting.

Begge de to pikene er slitne, men vi som med stor omhu sto tidlig opp, vi er ekstra trette.  Det protesteres, men vi går bestemt til Grisehuset.  Med Anna i armkroken bruker hun ikke mange minuttene på å sovne.  Morfar legger seg godt til rette i andre delen av sofaen.  Slik går det en time.

Efter lunchen, mens er det på ny tid å leke prinsesser.

Det er ikke lett å si hva som er viktigst, å kle seg ut eller å leke prinsesse efterpå.  Men Astri har en utømmelig lager av prinsesseutstyr og Livia elsker det.  Tydelig at det finnes alternativer til Morfars fokus på shorts og funksjonelle sandaler.

Livia får låne et par flotte sko av Atrid, som Astrid skal få tilbake når hun og Farmor kommer på besøk til Toscana.  Livia går med dem til gnagsårene blør (man må lære seg å lide for skjønnheten!).

Ved en tilfeldighet har de begge fått seg en Barbia-telefon i dag, og plutselig må det ringes.  De går frem og tilbake og ringer.  Til hverandre og til andre.   Jeg hører Livia ringer til Matteo.

Endelig er middagen som Morfar lager ferdig.  Først er det pasta med broccoli, derefter koteletter som koker i tomat.  Selv om alle sier de er fornøyde klager Morfar over råvarene; sommerkoteletter inneholder bare 86% kjøtt! mens bacon bare inneholder 91%.

Det åpnes gode viner, og Morfar snakker ikke mer om sommerkotelettene.

jentene synes nok de voksne sitter alt for lenge ved bordet, og prater for mye, for snart gjøres det i stand  til underholdning.  I går spilte jentene (beklager: prinsessene) musikk under middagen.  I dag skal det danses.

De har planlagt å sette på musikk og så danse for oss (i prinsessekjoler, naturligvis).  Men Astrid blir plutselig sjenert og vil ikke.  Livia sier “Jeg gjør det da sjøl” og setter på musikken, og svinger seg.  Vi voksne er ikke riktig klar over hva som skal skje så det blir ikke tatt så gode bilder som det kunne ha vært gjort.  Og nettopp fordi vi ike er “klare” får vi ikke lagt forholdene til rette for Astrid slik at hun kunne være med.

I tiden efter middag løper jentene omkring og er vekselvis prinsesser og på trampolinen.  Tidvis prinsesser som hopper.  De storkoser seg!

Da kvelden endelig kommer er det som vanlig protester, men vi avvikler uten for mye greier.  Livia får ikke lov til å gå til Grisehuset med prinsesseskoene, og det er hun sur for.  Men når hun som kompensasjon blir båret hele veien er det greit.

Vi leser om sjøormen som ikke kunne svømme, før hun sovner utslitt.