På vei mot Verruca
Én jente og én gutt
For første gang på flere måneder skulle Livia være en helg i Montemagno.
Hun ble hentet på skolen av Geco og Morfar; det var gøy. Det er bare en fem-seks minutter å gå hjemmefra til skolen og man behøver ikke å gå bilveien hvor det ikker fortau.
Så skrudde vi opp en klatrevegg. Den ble litt kort og lav, men det var fordi Mamma sa vi ikke fikk skru den opp under verandaen hvor den hadde passet best.
Fredag var ikke Mormor kommet fra Norge, så Livia og Morfar spiste laks, så på kino og gikk tur med Geco i mørket. Det siste er litt i skumleste laget, men hun er så lite her at vi ikke kan øve på å være ute i mørket. Livet som mørkredd er unødig vanskelig.
Ellers prøvesatt hun Morfars motorsykkel, og hun er nå stor nok til å bli hentet på skolen på en BMW R1200GS Adventure.
Det ble ikke overnatting i telt. Mest fordi Livia ble så trøtt at hun ikke orket å være med på loftet for å hente det, men også fordi alternativet var å ligge i Mormor sin seng. Prisen for dét er imidlertid å måtte vekke morfar klokken fire fordi han snorker så mye at hun ikke får sove.
Lørdag hentet vi Mormor på flyplassen. Planen var å bruke eftermiddagen til å kjøre motorsykkel, men det ble det ikke noe av. Det virket som om hun fikk prestasjonsangst av forberedelsene. Vi gikk på tur isteden, med Geco naturligvis.
Geco
Turen tok tre timer, og vi kom oss nesten helt til Verruca før vi måtte snu. Morfar skulle nemlig både handle, hente Alfredo på jernbanestasjonen og lage middag. Babbo kom på middag, og tok Livia med seg hjem.
Nonno må også være med
Hvor ellers?
Neste fredag har Babbo bursdag, og hele familien møtes på indisk restaurant i Pisa. Livia har med seg “tableten” som hun har fått av Morfar. Nonno må være med og spille; Livia vinner lett 🙂 Efter middag går vi til Tårnet.
Lørdag var planen å kjøre motorsykkel. Men Mamma og Babbo syntes det var for mye trekk i luften så det ble ikke noe av. Det syntes ikke Morfar noe særlig om!