|
|
||
 Ingen kan se meg Denne nest siste dagen på Spro har vært som så mange andre her ute: kjempeflott! Det starter alltid med at Livia kommer opp til Morfar i tre-firetiden og spør om hun kan få komme i sengen hans. Det får hun (naturligvis) lov til; jeg er kald, sier hun og legger seg tett inntil Morfars varme rygg. Så sover vi begge frem til klokken ringer, halv syv. Som regel spiser hun en halv skive med leverpostei til frokost, et lite glass juice, og kanskje en “mini ost”. Vi kjører noen minutter før halv åtte. Når vi har en hel time til disposisjon er det ikke noe stress. Det er torsdag og tur-dag i barnehagen. Vi bruker mye tid på å fylle matboksen. Én skive med leverpostei, én med brunost, ett egg, en mini-ost en gulerot og en eske rosiner. I flasken som hun er så stolt over fyller jeg et par deciliter med helmelk og lager kakao. Det er flere minutter å kjøre til barnehagen, så der er vi litt over halv åtte. Vanligvis er hun blant de aller første som kommer; de andre foreldrene jobber i nærheten vil jeg tro. Morfar “henger omkring” i barnehagen et kvarters tid; det setter Livia veldig stor pris på.  Dammen var dyp..... Når Morfar (endelig!) kommer tilbake klokken litt før halv fem er Livia sliten. Både fordi det er lange dager for henne, men også fordi de har vært ute i skogen. Dressen hennes henger utenfor, sammen med sekken, støvlene og vottene. Alt er gjørmete og trenger spyling. “Skitten som en bærsj” sier Livia og fniser av glede. De har brent bål i skogen i dag og barnehagen stinker av røyk.  ...og støvelen ble fylt med vann Hun er sulten og spør om hun kan få en av brødskivene som ligger i matboksen. Hun har spist egget, rosinene, osten og halvparten av gulroten. Nå spiser hun en hel skive med leverpostei på vei til butikken. Der har de nygrillet kylling, og Morfar har ingen betenkeligheter når hun ønsker seg kylling for andre gang denne uken. Hun hører en lyd og løper ut for å se; kanskje er det en elg! Efter en stund kommer Morfar ut, og løfter henne høyt opp i et tre. Der sitter hun såre fornøyd og synger en sang mens Morfar filmer. Vi går inn igjen, men snart hører hun at Mona og Svein kommer hjem. Hun løper ut for å fortelle at Morfar har kjøpt et kjempedigert Europa-kart til henne, men at han har glemt det igjen på båten. De får ikke riktig med seg budskapet men blir beroliget når de hører at Morfar ikke har mistet kortet, bare kartet. Mens vi snakker løper Livia bort til den lille dammen. Der viser det seg at vannet er så dypt at det går over støvlene. Fint jente-hyl da det iskalde vannet strømmer ned på føttene. Vi begynner å pakke. Livia har lært av Nonna hvordan hun skal brette klærne pent før de legges i kofferten. Morfar finner frem mens hun bretter og legger i kofferten(e).  Kalender Det er nest siste dagen i dag, og kalenderen er nesten helt fylt ut. Mens Livia hviler litt på Morfars rygg benytter han sjansen til å forevige kalenderen. Det er ikke så mye nyttig man får gjort mens Livia hviler. Som antipasto røkelaks med (seter)rømme derefter grillet kylling med ris. Hun legger i seg mye mat, mest rent kjøtt. Matlysten har økt nesten for hver eneste dag. Hun bruker musklene, springer og klatrer. Det er herlig å se! Klokken syv bærer det i dusjen, kvart over syv begynner vi å lese og kvart på åtte sover hun.  Hest Noen ganger er lykken rett og slett å sitte på ryggen til Morfar en times tid eller så. På spørsmålet “Hvem sin skyld er det at husarbeidet går så sakte?” svarer hun “Jeg!”. Kaken vi laget i går ble tatt med til barnehagen. Vi er redd vi skal glemme den på fredag. Vi dro til Oldemor og spiste middag. Livia var så trøtt så trøtt, men greide å holde seg våken begge kjøreturene. Kjempeflink!  Frokost Lørdagen starter med at Livia absolutt ikke får lov til å stå opp når hun våkner klokken halv syv. Det klages, sukkes og stønnes, men Morfar nekter henne all glede helt frem til klokken halv åtte. Det er en lang time for begge. Vel nede får hun absolutt ikke ta på seg penskoene med de harde sålene, og hun får absolutt ikke vekke Sigrid. Som alltid er hun snill og gjør ikke noe Morfar har sagt hun ikke får lov til. Isteden vekker hun Merete for å spørre om Sigrid snart skal stå opp. Når Sigrid endelig står opp får hun pasta til frokost. Livia blir sjokkert over at hun ikke får, og Sigrid er en helt som deler frokosten med henne!  Livia og Frøya Klokken elleve er det på tide å dra på tur. Livia vil ikke, for hun forstår ikke at “på tur” kan bety noe annet enn å gå avgårde på føttene. Misforståelsen blir oppklart, og alt er vel igjen.  Mine barn og dine barn, og en Ford Focus Vibeke og Pål tar med seg hundene i sin bil mens resten kjører i “vår” bil. Det er et stykke å kjøre men for hver meter blir brøytekantene høyere og høyere. Vel fremme er det skikkelig vinter.  Akejenter  Tørst? Spis litt sne! De to jentene er ikke vanskelig å be, og de forsøker alt som Pål har vært så grei å ta med. Først det store oransje akebrettet, men det fungerer ikke i det hele tatt. Derefter kjelken som fungerer utmerket. Sigrid er en utmerket fører. Akkurat som for to år siden. Sigrid er også veldig tålmodig med Livia, synes morfar.  Kvikk-Lunch Sigrid er en utmerket fører. Akkurat som for to år siden. Sigrid er også veldig tålmodig med Livia, synes morfar. Livia er tross alt “bare” fem mens Sigrid er fjorten. Vi kan se at det røyner på fra tid til annen, men Sigrid er flink og holder humøret oppe. Morfar har med Kvikk-Lunch og dét blir aldri feil. Vibeke er ikke med på akingen for hun går tur med hundene.  Merete aker også De voksne lar seg også friste, og det blir en god del latter av de voksne som ruller rundt i sneen.  Det filmes Pål har fått seg nytt kamera og filmer akingen. Filmen kan du se her:  Ake i tog Forsøket med å ake i tog er gøy, men det fungerer ikke så godt.  Selv Morfar..... Når selv Morfar aker, da må det være en vellykket formiddag.  Pølselunch Men alt tar slutt, og det er på tide med “lunch”. Jentene spiser pølser mens “guttene” spiser vaffel og drikker kaffe.  Det er flott å være på tur  Hun elsker å gå på ski Vi har en fin halvtime der inne på Eiksetra. Maten og kaffen er akkurat som man kan forvente på et slikt sted. Vi føler oss veldig norske i vårt sportslige antrekk, unger med roser i kinnene, og voksne som koser seg. Derefter drar vi tilbake. Livia bruker ikke mer enn et par minutter på å sovne. Det er fint, synes de voksne, for da blir hun i mye bedre form til kvelden. Litt i meste laget, skal det vise seg.
 Coca Cola (del 1) g  Massasje v  Jentene stiller opp df  Pizza (og mer Cola) f  Tegne med Sigrid Det er uten tvil Morfar sin skyld av vi forsover oss helt til halv åtte, og derfor også hans skyld at det blir litt kaotisk når vi drar hjemmefra. For eksempel glemmer vi favorittdressen, vi glemmer å ta ut søppelet, og en god del andre ting. Morfar kommer én båt tidligere enn vanlig, og vi setter oss i bilen. Det er veldig spennende å kjøre i en lang tunnel som går under havet. Vi stopper langt der nede under vannet, men vi kan hverken se noen fisker eller høre bølgene. Rare greier. Da vi kommer blir Livia flau og henger rundt bena på Morfar ganske lenge. Men efterhvert tør hun opp, og da viser det seg at Sigrid har med en gave: Løveungen! Livia blir ekstatisk og snakker usammenhengende om ønsketreet, Mamma, Frøken Kanin og Morfar. Men Morfar forstår, og takker Merete for at hun har vært så hyggelig å støtte opp! Vi har også med en gave: En tykk tegne og aktivitetsbok til Sigrid og likedan til henne. Tanken er at da blir det ikke krangel om hvilken som er finest. Det fungerer utmerket!  Snart middag Vi får blåskjellpasta til middag. Ungene spiser bra; for Livia er det viktigste å spise det samme som Sigrid.  Det tegnes enda mer Sigrid vil tegne på en stol, så det vil Livia også. Jentene skal dele rom. Det er veldig spennende. De sovner i titiden. Klokken fire kommer Livia opp til Morfar og vil ligge i hans seng; dynen har glidd av og hun er kald. Sammen sover de videre.  Ønsketre  Snart, snart, snart Morfar kommer ikke til barnehagen før klokken er kvart over fire. Vanligvis er det ikke så mange andre barn igjen da. Livia blir alltid veldig glad for å se ham, men likevel er hun liksokm ikke klar til å dra hjem. Hun skal bare, bare, bare. Dressen er det helt forferdelig å skulle ha på seg, og Morfar lar henne slippe. Men lue og tykk genser, det er et minimumskrav! Livia har ikke sluttet å forundre seg over at da Mamma og hun brukte ønsketreet til å ønske seg Frøken Kanin i gave, så kom Morfar med nettopp Frøken Kanin. Men nå er Frøken Kanin litt ensom, og de ønsker seg at de kunne få Løveungen sammen med seg. I morgen skal vi treffe Sigrid! |
||
|
Copyright © 2024 TaSK - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |
||
