Dagen begynte halv syv som den alltid gjør. Kvart over syv dro vi til barnehagen og efter en stund dro Morfar videre til kontoret.
Da han kom for å hente henne viste hun frem hvor høy hun er. Nå står det for all fremtid i barnehagen at Livia har vært her!
Skistav
Da vi skulle gå til bilen sa Livia at hun ikke ville ha dressen på, bare sko og fleece. Morfar burde ha sagt nei, men sa ja. Som alltid kommer vi oss ikke til bilen slik uten om-og-men. Denne gangen måtte vi absolutt gå på baksiden av huset hvor hun skulle redde en skistav ungene hadde sett tidligere på dagen. Hun plukker den opp, og kaster den tilbake på riktige siden av gjerdet.
Legg merke til tornebusken som strekker seg tvers over bildet. Efter å ha reddet skistaven bruker Livia hånden til å dytte tornebusken til side. Den svarer med å synke en torn langt inn i hennes høyre ringfinger. Hyl og skrik! Og blod. Det hjelper ikke på situasjonen at ungen ikke har lue, går i stillongs, og at det sner som bare det. Sukk.
Efter å ha kjøpt kylling på butikken, og nesten hjemme, kommer Morfar plutselig på at de er invitert på middag til Oldemor sammen med Tante Marianne. Livia er grå i ansiktet at trøtthet, og grimte efter gråten. Men hun holdt ut hele veien.
Laks og erter
Det viktigste er at Oldemor har spart på brusflasken fra mandag; Livia stråler og erter Morfar med at hun skal drikke COLA til maten!
Først får vi suppe, derefter laks, poteter og erter. Livia sier naturligvis at hun ikke liker, men gafler i seg. Det blir nesten ikke erter igjen til oss andre. Derefter is. Og mer is.
Halv syv takker vi for oss, kjører i sneværet den lange veien tilbake uten at Livia sovner. Vel hjemme spiser hun av kyllingen vi kjøpte, drikker litt melk, slipper å dusje, og sover ti på åtte.
Livia og Mamma har funnet et ønske-tre. Det står i vinduskarmen. Der har de ønsket seg ting. Men det ble litt mange ønsker, og de måtte av-ønske seg litt. Til slutt sto det igjen ett eneste ønske: Livia ønsket seg Frøken Kanin. Akkurat som Petra.
Og tro det eller ei: Da Morfar kom hadde han med seg en gave. Frøken Kanin. Stor lykke. Her ser vi hvordan Frøken Kanin følger med på hva Morfar driver på med.
Mamma har laget middag og vi spiser. All aktiviteten begynner å gjøre seg gjeldende så Livia spiser ganske mye.
Vi venter
Dagens store hendelse er at Mamma skal reise tilbake til Italia. Sammen med Frøken Kanin blir vi med til busstoppet for å vente. Mamma liker å ha god tid så det blir litt kaldt. Livia har naturligvis reflex.
Kineser
Når bussen endelig kommer er det tid for en mammaklem. Og akkurat tid til å leke kinesere.
Efter å ha dusjet og vasket håret, og latt Frøken Kanin velge bok som vi skulle lese, sovnet Livia litt før åtte.
Det er søndag 16. februar og vi treffes på Aker Brygge. Mamma og Livia skal reise tilbake til Spro. Der skal de være til tirsdag når Morfar kommer og avløser dem. Babbo skal overnatte hos Morfar til mandag; flyet hans går litt over syv om morgenen.
Babboklem
Som vanlig er det ingen tårer ved avskjed. Trolig er det fordi hun er så trygg der hun er, uansett hvor hun er.
Stolen
Babbo og Morfar går på Stolen. Maten er like god som den alltid er.
Dove hai trovato quella maglia, spurte Babbo Oldemor ha striccato, svarte hun. Det er en fantastisk ting å si!
Uten at jeg riktig vet hvorfor så ser man aldri noen strikke i Italia. Derfor vet ikke Livia hvordan man sier strikke på Italiensk. Og faktisk, på italiensk finnes det ikke noe ord for å stikke. Man sier lage genser eller bruke pinnene. Men fordi hun også er norsk vet hun godt hva strikking er, og at Oldemor har strikket genseren hun har på seg.
Hva er da mer naturlig for en femåring enn å lage det italienske verbet striccare og bøye det korrekt til ha striccato?
Når Morfar ikke er med, da er det fantastisk med rapport fra barnehagen. Her er hva de skriver i dag:
Havregrynsgrøt til frokost. Populært det også.
Synne, Tarjei og Andreas var med til butikken. Smart som jeg var, tok jeg med vogn for at T ikke skulle måtte gå HELE veien, og ha et sted å legge varene. Med det snøværet som kom, pakket det seg ordentlig rundt hjulene, så det ble en skikkelig krafttur, og T gikk omtrenet hele veien, både fram og tilbake. Og A og S hjalp til! Flinke barn vi har!
I samlingsstunden snakket vi om reven, pinnsvinet, ekornet og flaggermusa. –Og vasket hus..
Vi spiste inne før vi gikk en lang tur i skogen. Trengte litt frisk luft nå.
Våte og fornøyd inn til sjokolademelk og frukt.
Se smilet!
Det er Mamma og Babbo som holder fortet der ute på Spro.
I dag er den store dagen, men den er ikke markert i kalenderen. Mamma og Babbo kommer, men Morfar har skrevet det på kalenderen i morgen. Kanskje kommer de så sent at hun har sovnet, og da blir det en trist dag dersom det står på kalenderen at de skal komme i dag. Men når Morfar hører at de er i rute sier han at de kommer i kveld istendfor i morgen. Stor glede!
Her er rapporten fra barnehagen
Ostesmørbrød til frokost.
Vi perlet, tegnet, lekte med tog og bygget med lego..
I samlingsstunden sang vi mange sanger, vasket hus og Irene fortalte om Ekornet.
Som mat hadde vi pølseform som Synne var med å lage, falt i smak hos de fleste.
Etter mat og etter at de store hadde lekt litt inne, gikk de til Heksegryta og derfra til gymsalen. Førskolebarna hadde samling med å dikte egne fortellinger etter mange bildekort lagt i rekkefølge. På vei til heksegryta fant vi mange spørsmål fra en natursti fra en bursdag feiring. Litt regning, norske flagget og rim…. Moro i gymsalen som vanlig. Røris-dans !
Vennene Tull og Tøys
Tøys kommer og henter Tull i gymsalen på Myklerud skole. Dit går de hver onsdag og driver med andre typer aktiviteter enn det man kan få til i skogen. Det er et kvarter å gå tilbake til barnehagen, men Tull og Tøys bruker mer tid enn som så. Legg merke til at Morfar har lue på seg; det er et pedagogisk poeng å se at man ikke slutter med lue selv om man blir voksen. At lue og frakk ikke går så godt sammen er en annen sak.
Vel fremme i barnehagen henter vi sakene hennes, men hun er ikke riktig klar. Trolig har de lekt tyrefekting eller noe, for hun drar luen over hodet og sier hun er okse. Frem og tilbake, mens Morfar venter. Slik er det nesten hver eneste dag!
Rå fisk til middag
På butikken får hun velge hv avi skal ha til middag, og hun velger rå laks. Morfar koker ris og serverer med rømme og soyasaus. Hun har lært av Mamma, sier hun, at wasabi og ingefær er for sterkt. Hun spiser omlag 1/3 av fisken. Med soya på risen og med rømme til. Det burde ikke ha vært lettrømme men Morfar må tenke på linjene sine.
På Nesoddbryggen, mens vi venter på båten
Efter middag kjører vi til Nesoddbryggen for å ta i mot Mamma og Babbo. Livia sier hun vil gjemme seg bak Morfar når de kommer. Det er nemlig litt skummelt å skulle møte dem igjen. Vi gjemmer oss, og venter.
Livia og Mamma
Plutselig er de der, og efter noen minutter er alt bare fryd og gammen. Vi kjører til Spro og rykker inn i huset. Morfar forklarer alt om barnehagen, mat og klær til Mamma.
Tre generasjoner
Så, klokken halv åtte, drar Morfar til byen og efterlater til Livia og passe på Mamma og Babbo.
Fra venstre ser vi huset til Mona og Svein, derefter vårt helt bakerst, “matboden” og så det røde uthuset.
Vi drar til barnehagen som vanlig. Det eneste nye er at vi har gitt litt opp det å spise frokost der. Hele opplegget er basert på at ungene selv skal ta seg mat, eller i det minste be om det. Det fungerer ikke for en som ikke er vant til frokost i det hele tatt. Derfor spiser hun nå en hel brødskive med leverpostei og drikker melk før vi går. I tillegg har hun med seg yoghurt. Tilsammen blir det nok til at hun “holder ut” helt frem til lunch.
Her er rapporten fra barnehagen:
Ostesmørbrød til frokost
Barna fant ut hvilket skogens dyr de ville være på karnevalet, og de hadde en samtale med Kate om hvordan de ville kle seg ut.
I samlingsstunden sang vi mye, vasket hus og snakket om rev og pinnsvin. Vi spiste inne, da de fleste av hos hoster og harker litt, men de store barna tok med seg Darush på tur etter å ha lekt en stund utenfor barnehagen.
Ang karneval:
Alle barna blir malt, på de minste bare værhår, hvis de ønsker det selv. Alle får være med på å bestemme hvor mye vi skal male dem.
Leander skal være gaupe; han trenger brun tskjorte, ta den gjerne med slik at vi får malt hvitt bryst på den, og han trenger helst brun strømpebukse/bukse.
Synne skal være rev, og trenger også gjerne brun tskjorte (som vi må male litt på) og brune (strømpe)bukser + hårbøyle vi skal sette ører på..
Johanne skal være ulv; hun trenger grå tskjorte (male på) og hvit (strømpe)bukse + hårbøyle til ører.
Ronja skal være rådyr og trenger brun tskjorte (må male litt her også) og brun (strømpe) bukse + hårbøyle til ører.
Madelen skal være langøret flaggermus; hun trenger hårbøyle til ører, lys grå tskjorte og sorte (strømpe)bukser, har noen litt grått stoff, evnt grått laken, så kan vi lage flaggermusvinger.
Andreas skal være bjørn, stoor brun tskjorte som vi kan putte litt inni, og brune (strømpe) bukser hadde vært fint
Livia skal være sommerfugl
Terje Elias blir ekorn – brun (strømpe)bukse og brun tskjorte,
Tarjei blir pinnsvin, trenger tskjorte, hvit, som vi kan male pigger på, og grå (strømpe)bukser
Iselin – harepus, tskjorte og (strømpe)bukse i brunt eller hvitt, vi maler ører ^^
Thea blir skogsmus –grått eller brunt og vi maler ører^^
Even blir spissmus – grått eller brunt, og vi maler ører^^
Ønsker tskjortene vi skal male så fort som mulig …….
Vi sendte en tykk konvolutt med tegninger til Nonni. På butikken fant vi prim i et (veldig) rosa beger. Hun hadde aldri hørt om det så vi handlet inn. Hun likte det storveis både på brød og kjeks.
Planen var at vi skulle gå tur med Conrad, men hun var så sliten at vi gikk rett hjem. Livia spiste først en yoghurt før middag, så fire fiskepinner, før hun tok is til dessert. Til kvelds en hel skive med prim.
Jeg fikk en idé om å finne ut om hun var blitt sterkere enn hun var. Og det er ikke lenger noe problem å løfte henne til taket ved å holde henne i håndleddene mens hun holder seg stiv! Av en eller annen grunn gjør det at hun får en idé om å lage en film om seg selv. Hun forteller at i morgen kommer Mamma og Pappa, og at hun har en kalender hvor hun kan se hvilken dag det er, før hun ber meg løfte henne til taket.
Fem over åtte er vi ferdig å lese Karsten og Petra, og fem minutter senere sover hun. Fem over åtte er litt for sent…. Vi får se i morgen.
