Livia

Mammas sovepose

Jobber på Morfars plass

Det er tydeligvis noe eget med å jobbe ved Morfars arbeidsplass.  Ikke så rent lite tungvindt, men det tegnes og skrives i det uendelige.

Efter middag bærer det ut i teltet som Morfar har sett opp i hagen.  “Du er gal” sa hun da Morfar svarte “Ja, nå skal vi gå ut i regnet for å sove”.  Vi fant Mammas sovepose på loftet.  Den kjøpte Morfar til henne for noe slikt som 20 år siden; tror ikke den er så mye brukt (i og med at den ligger på loftet her i Montemagno).

Det er spennende å ligge i teltet og høre på regnet.  Men uglen som vanligvis sitter i et tre og sier uhuuu, uhuuu, den er ikke er nå som det regner.

Klokken ellve sovnet hun mens hun gjentok at det er umulig å sove når regnet trommer mot teltet.  Vi hadde lest om Karten og Petra som også var på tur, og sov i telt mens det regnet.  Regnet fortsatte gjennom hele natten.

Hun sov uten å våkne til klokken åtte.

Det er 24. januar, og ikke mindre enn Morfars bursdag.  Livia har laget en flott tegning som hun stolt presenterer i gave.  Der har hun tegner stjerner og hjerter, pluss seg selv sammen med Mormor og Morfar.  Tegningen er her.

Før vi drar får Livia sitte på Morfars nye motorsykkel mens motoren går, vri på gassen og hun stråler av spenning.  Vi sykler til butikken og får laget to store panini med skinke.  De skal vi spise på toget.

I Mammas bil kjører vi til Pontederea.  Livia fotograferer alt vi ser.  Vi leter efter en “bancomat” og prøver å huske at det heter minibank på norsk.

Vel fremme i Firenze leker vi mye Spiderman, og Livia setter fotavtrykk på vegger over hele byen.

Først går vi til Ponte Vecchio.  Det er flott med alle hengelåsene og Morfar forklarer om og om igjen hva som er meningen.  Hun ser ut til å ville ha dyre vaner og fotograferer gullsmeder i det uendelige.

David har hun sett før men han er mye større enn hun trodde.  Derefter går vi i Il Duomo og det er ufattelig høyt under taket.  Vi står lenge og ser på maleriene inne i kuppelen.

På toget hjem sitter det fire jenter i setet bak oss.  Livia tuller med dem hele veien.

Vannet er bare litt kaldt

Tre generasjoner fra Norge

Det er søndag, solen skinner, Tante Marianne er på besøk, og alternativene er enten å gå på Verruca eller dra til stranden; Livia foretrekker det siste.  Mormor vil også være med.  Mens vi venter sier Livia “Skal bare hente en sak” og kommer ut med badedrakten.  Vi smiler alle sammen, og sier at i desember er det ingen som bader.

Vel fremme spiller de tre jentene badminton en stund i sanden.  Efter italienske mål er de ganske lettkledte.

Vel fremme er det vindstille, fint og varmt (norsk skala).  Det varer ikke lenge før Livia har skiftet til babedrakt og løpt ned i vannet.  Tante er ikke dårligere og vrenger av seg klærne, og da kan ikke Morfar være den eneste som står igjen på tørt land.  Mormor føler liksom at hun ikke inngår i akkurat denne sammenhengen, selv om hun også er med på turen.

Morfar passer på

Vi anslår at vannet er mellom ti og 15 grader.  Nesten som i Tromsø om sommeren, altså.  Frisk men ikke på noen måte iskaldt.  Og absolutt ikke så kaldt som det var på Tomma i sommer.  Der var det ingen som deltok i mer enn en symbolsk dupp, og alle hadde behov for å fortelle hvor herlig frisk det var.  Her drev vi på og lekte en stund i vannet.

Det er ingen overdrivelse å si at vi vekket oppmerksomhet.  Italienere med lue og boblejakke så forbløffet på oss.  Det er, tross alt, vinter.  Vi får bevist enda en gang hvor viktig det er med kulturell forståelse av selv de enkleste ting.  Men skulle liksom tro at hvorvidt det er varmt eller kaldt ikke trengte å tolkes.  Men det er altså feil.

Ellers må det sises at ryktene om at Morfar ikke passer på barnet er overdrevet.  Han har falkeblikket sitt på henne hele tiden.  Særlig på stranden om vinteren.

Italienere med lue, og en halvt italiener ute lue.

Ingen barnemeny

Efter badingen gikk vi på trattoriaen og spiste lunch.  Livia ville ha sin yndlingsrett, som er spaghetti allo scoglio.  Hvor herlig er det ikke å slippe snakk om pølser, om barnemeny, og om brus.

Alt i alt en herlig søndag formiddag.

Vi får være med Sigrid og Merete på firsketur.  Livia viser fantastisk empati med fisken, og føler selv smerten.

Orginalen til filmen er her: 2014-07-13-tomma.

I år var Livia så heldig at hun ble invitert med av Sigrid til Tomma.  Der ferierer “egentlig” Vibeke og Pål sammen med hans familie, men  Sigrid, Merete og Geir har også være der i en årrekke.  Vi fikk komme på besøk en uke.

Livia og Mormor reiste hjemmefra og til Gardermoen.  Der møtte Morfar dem.  Mormor reiste videre til Tromsø mens Livia og Morfar dro til Nesodden for å besøke Oldemor og Oldefar.  Der var vi hele helgen.

Mandag morgen dro Livia og Morfar til Gardermoen, men de rakk ikke flyet!  Planen var å fly til Bodø, tog til Mo i Rana, buss til Nesna, og så ferge til Tomma.  Det ble det altså ikke noe av.  Men efter noen timer på Gardermoen fløy vi til Værnes utenfor Trondheim.  Derfra videre med et (bitte) lite fly til Rørvik.  En snill ung mann kjørte oss inn til Rørvik sentrum.  Vi ventet og ventet i kulden, og endelig kom Hurtigruten.  Efter å ha spist sushi til middag sov vi i salongen til neste morgen.

Efter å ha ventet fra 05:30 til 07:00 tok vi enda fergen til Tomma hvor Pål møtte oss.  Livia sov naturligvis på fergen eftersom hun ikke hadde sovet mer enn syv timer om natten.

Tiden på Tomma var badet i sol både dag og natt.  Livia fikk fiske, lære seg å ro, leke med Peder og med Sigrid, best med Peder, fiske mer, kose med hundene, og så videre.  Mormor kom fra Tromsø og sammen hadde vi det veldig fint.

Hjemreisen gikk med Hurtigruten fra Nesna til Trondheim med overnatting ombord.  Livia og Morfar var på dekk og så på hullet i Trollhatten!  Efter en natt i leiligheten til Morfar dro Livia og Mormor med fly tilbake til Italia.