Mandag er nå engang mandag, men alt var bare velstand da vi kom i barnehagen til vanlig tid. Det var litt kaldt og hun huttet seg, Jeg hentet fleece-genser til henne. Den var blå. Hun ville ikke ha blå fleece fordi hun hadde blå strømebukse og ikke ville være helt blå. Jeg insisterte ikke, og det var nok en skuffelse, for da ville hun ikke at jeg skulle gå. Det har ikke skjedd før, og vi ble nok begge like overrasket da hun begynte å gråte. Heldigvis var det ikke så mange andre barn der, og Irene tok henne på fanget mens jeg gikk.
Livia leker (heldigvis)
Det var med tungt hjerte Morfar gikk til bussen. Faktisk er det aller, aller første gangen at det ikke har vært helt uproblematisk. Meget tung og trist reise til Oslo for Morfar.
Men så kommer det en melding fra barnehagen: Alt ble fint efter noen minutter. Tenk så fantastisk! Irene så på Morfar at han hadde det tungt, så derfor tok hun seg tid til å sende et bilde av Livia for å berolige ham. Nevnte jeg at det var en fantastisk ting å gjøre? Takk til deg Irene!
Her er rapporten fra barnehagen:
Ostesmørdrød til frokost. Alle som var kommet spiste det.
I samlingsstunden sang vi og barna fortalte fra helgen.
Til formiddagsmat spiste vi spagetti bolognese – suksess..
Etterpå gikk de store tur til Indianerplassen der de akte, og så førte J oss gjennom alle sølepytter som var, til Flafjellet, der de akte mer. Derfra tilbake til barnehagen.
Når jeg kommer for å hente henne klokken halv fem er det som vanlig bare glede.
Bilen som Mona og Svein så generøst har lånt oss, den er slik at den låser seg opp automatisk når Livia tar i dørhåndtaket. Dersom hun ber den pent, naturligvis. Så det gjør hun. Det gjør like stor lykke hver eneste gang.
Videoen er i orginal her.
Legg merke til hvor lett og ledig hun løper i dressen; den har blitt “usynlig”. Ett av de viktigste målene med oppholdet her, det er nettopp at været skal bli usynlig. At man ikke behøver å tenke på det; man tar på seg dressen enten den er av silke eller vanntett Cordura. Det har tatt en uke, men nå er det som om hun aldri har gått i noe annet.
Rå fisk til middag
På butikken kjøper vi Salmalaks. Mona er syk, sier Svein, så vi kjøper appelsiner til henne. All den fysiske aktiviteten har nå begynt “å virke” og hun spiser to (tørre) skiver brød i butikken.
Livia løper og leverer appelsinene til Mona før vi går inn og lager middag; Livia er skrubbsulten. Ingen tenker på å gå tur med Conrad. Nå efterpå får Morfar dårlig samvittighet, for Mona var jo syk.
Hun kan ikke vente så en youghurt går mens mens hun venter. Til middag spiser hun en god del laks, og med soyasaus på risen er hun strålende fornøyd. Men wasabi og ingefær har mamma sagt er så sterkt at hun ikke bør spise det, så det gjør hun ikke.
Til dessert spiser vi rosiner, og hun forteller at hun får rosiner i barnehagen. Det vet Morfar, for han har fortalt at hun er en italienerinne som ikke spiser frokost. Derfor må hun få noen rosiner slik at hun ikke går tom for krefter før formiddagsmaten. Og i barnehagen, der følger de opp! Fantastisk!
Klesvask
Hun er ikke helt trygg på de voksne enda, så hun tør ikke be noen av dem om hjelp på do. Derfor får vi en del undertøy som må vaskes. En flaske med Milo er tingen, for vi må også vaske ting av ull. Livia forstår at det er hennes, og at hun må bidra.
Hun synes forresten at trusene Morfar kjøpte til henne i forrige uke ikke er gode, så han har vært på H&M i dag og kjøpt nye. De hadde ikke med prinsesser så han kjøpte med Kitty. Nesten like bra. Og han kjøpte tre hårbøyler, hvor den ene allerede er tatt i bruk.
Kveldsmat
En halvtime efter middag er hun sulten igjen, og legger i seg en skive med leverpostei og (norsk) sylteagurk, med melk, samt en “baby ost”. Det er 101 Dalmatinere som står på.
Lese på sengen
Klokken syv er det tid for dusj og øve på å blåse ut gjennom nesen, halv åtte er hun i seng. Vi er ferdige med å lese “Karsten og Petra går på skøyter” litt før åtte. Hun vil absolutt ikke sove, men det er greit. Reglene er at hun kan lese så lenge hun vil, men det er strengt forbudt å gå ut av sengen. Det tar fire minutter før hun legger ned boken og sovner.
Dagen så startet så dårlig ble likevel en flott dag. Som alle de andre.
