Det er fem kvinner i min nære familie. I dag har tre av dem feiret hverandre.
I tillegg: Den gaven jeg satte mest pris på kom fra den fjerde kvinnen i familien. Den Livia satte mest pris på kom fra dem femte.
Mer trenger jeg vel ikke si?
|
||
Det er fem kvinner i min nære familie. I dag har tre av dem feiret hverandre. I tillegg: Den gaven jeg satte mest pris på kom fra den fjerde kvinnen i familien. Den Livia satte mest pris på kom fra dem femte. Mer trenger jeg vel ikke si? Livia prøver morfars iPod og får sin yndlingsmusikk direkte i øret. Fantastisk spennende og rart! Det er så uendelig mange “første gang” når man ennå ikke er fyllt to år. Etter en slitsom sykehusperiode er Tage endelig hjemme igjen – i fin form. Og hvem er han mest glad for å se? Livia ser også ut til å være fornøyd med å få sin morfar å leke med igjen. Utenfor det lille huset vårt, Casetta Livia, ser hun ganske lur ut der hun står i vindusposten. Her i Italia er vinduspostene alltid utenfor glasset, dermed står også blomstene ute. Og vinduene slår innover. Helt omvendt i forhold til hva vi er vant til i Norge. Jeg hørte en gang en italiensk bygningsingeniør fortelle en av sine kolleger om husene han hadde sett i Skandinavia, mens han lo høyt; “Og vet du, der slår vinduene utover og de har blomstene innenfor!” Jeg gleder meg slik over disse glad-bildene av Tage og Livia, at jeg bare MÅ vise dem frem. Det er med stor entusiasme vi møtes til lunch hver fredag. Disse lunchene våre på Circolo Cortemagno i La Corte er jo beskrevet her mange ganger, men likevel er det på sin plass med enda en runde. Om ikke annet så fordi det er sommer i luften, solen skinner, og vi er grundig lei av den våren som aldri ville slippe taket. Det er hyggelig å se at det ikke bare er vi som liker å komme hit. Sakte men sikkert har antallet gjester økt, og nå er det til tider utsolgt for enkelte av rettene. For å være på den sikre siden siste Lee kake mens vi andre somlet oss gjennom il secondo. Det kommer 20 til middag i kveld så mens store deler av familien sover må andre dra i butikken. Med andre ord så er det hverdag i Toscana. Det er Livia selv som vil jobbe. Vi har slett ikke tvunget henne og kan vel dermed ikke anklages for barnearbeid – eller? Det er i hvertfall tydelig at hun har fattet interesse for matlaging og vil hjelpe til med “Tages cena”. Hun sitter godt i “hofteholderen”. Nå i januar rydder SiToscanas administrasjon i papirer. Hver fredag spiser vi lunsj på circolo’en i La Corte, en liten landsby tre-fire kilometer fra Montemagno. Da er det alltid fisk og sjømat på menyen. Lille Livia spiser gjerne sammen med oss. Lee sin sjømatrisotto går ned på høykant, både de små blekksprutene og alt annet som fulgte med. Og hun viser sin takknemlighet ved å legge kinnet sitt kjærlig inntil hans. Livia spiser alt, i hvertfall smaker hun på alt med stor nysgjerrighet. Og hun har ingen motforestillinger om de voksne synes det er vel sterke smaker eller blekkspruten har mange armer. Alt er like fantastisk. Men, selvfølgelig, noe er enda bedre enn noe annet. Når kokka Silvia lager sin deilige ricotta-sjokoladekake, da er det bare fantastisk. Og hun tar gaffelen fra Tage og spiser selv! Kokken lager like god mat her som på de fleste gode spisestedene ellers i området. Men regningen er latterlig lav, et par hundre norske kroner for en tre retters meny (med vin, selvfølgelig). Og i tillegg kan man gjøre avtaler med lokale bønder ved å “abonnere” på økologiske grønnsaker som legges i ferdige pakker til avhenting på circolo’en i. Livia har fylt ett år og synes det er kjempegøy å få kontakt med andre unger. På circolo møter man folk i alle aldre. Man prater og spiser og prater. Og man tar ikke ting så høytidelig – bortsett fra maten, den tuller man ikke med. Noen har med seg en hund. I det hele tatt, det er ganske uhøytidelig, slik det er med det meste på landsbygda i Toscana. Forrige helg ble Livia døpt i den lille kirka her i Montemagno. Det beste bildet for oss, som er glad i både henne og hennes “padrino”, er uten tvil dette. Det er ikke godt å si hvem som er penest, det sovende barnet eller den stolte gudfaren. Hvis noen er i tvil om hvem som er midtpunktet i SiToscana nå, så forteller dette bildet det meste. Livia elsker å bade. Straks hun ser den blå baljen, begynner armer og bein å sprelle villt. Å leke med vann er topp, og her i dette klimaet kan hun gjøre det utendørs mange ganger hver dag. Det er bare ett problem, SiToscana stopper opp i slike stunder. |
||
Copyright © 2024 TaSK - All Rights Reserved Powered by WordPress & Atahualpa |