Er det mulig

Livia sjarmerer

På skakke

Er det mulig at et lite barn på syv måneder forstår hvordan hun skal sjarmere folk? Livia er en blid unge. Men hun har funnet ut at hvis hun setter hodet på skakke mens hun smiler, da smelter virkelig de voksne.

Så det gjør hun ofte.

Bjørnar jobber

Livia og Bjørnar

Bjørnar jobber

Det er ingen tvil om at Bjørnar trives i jobben som arbeidende gjest.

Ann Helen

Livia med Ann Helen

Ann Helen

Her har jeg tatt et flott bilde av en solbrun Ann Helen som var her som hage-arbeidende gjest en uke. At Livia tilfeldigvis var til stede, får så være.

Ikke glemt

Livia bader

Livia og Mormor

Vår største frykt og bekymring under ferien var at Livia skulle glemme oss mens vi var borte. Tross alt var vi borte nesten en tiendedel av livet hennes. Men, heldigvis, alt er som før. Livia selv er mest opptatt av at det brenner i ovnen. Mormor, derimot, hun er i hundre.

Mimosa

Fine farger

Kvinnedagen markeres i Italia med buketter av mimosa. Livia opplever sin første 8.mars og er allerede veldig interessert i de gule blomstene. Det er en god begynnelse!

Casetta Livia

Livia og Morfar ved Casetta Livia

Livia i Babbos vinterdress

Det nye lille huset vårt på kirkebakken i Montemagno har fått navn, Casetta Livia! Fra før av har vi leilighetene Karine og Marianne, oppkalt etter døtrene våre. Det måtte bare bli barnebarnet denne gangen. ‘Casetta’ er et toskansk uttrykk for et lite hus (casa) og passer bra til et lite barn. Den stolte morfar står ved inngangsdøra med barnet, Livia, i armene. Hun er nok ganske uvitende om det hele der hun sover på armen hans..

Barn i Italia

Livia og Mormor

Det er for få barn i Italia, det er sikkert. Og de som finnes, holdes helst innendørs av skrekk for at vinterkulda skal gjøre dem syke. Men Livia, hun er med overalt. Og det samme skjer også overalt. Fremmede mennesker kommer bort for å se på det nydelige lille barnet. Vi gjør nye bekjentsakep hele tida – takket være Livia. Her er vi på circolo’en der vi spiser lunsj sammen med venner hver fredag.

Kjøledisk

Kjøledisk

Kjøledisk

Et besøk på Ipercoop (for den som ikke har vært der: et svært stort supermarked) trygt liggende på Morfars arm, det er noe av det beste Frøken vet. Her er det tusenvis av ting å se på, spennende lyder, folk, og gilde farver. Hustruen handler og de to Musketerer rusler omkring og snakker om ting og tang.
Plutselig kommer en dame bort til oss og sier

Scusi Signore, ma Lei sa che sia pericoloso per la bimba stare vicino il frigo?

Jeg ser uforstående på henne, så hun fortsetter

Qui, vicino il frigo l’aria è fredda, e l’area fredda e pericoloso per una bimba.

Forbløffet forsikrer henne om at alt er OK, og at jeg har kontroll.

Oversatt til norsk:

Vet De at det er farlig for barnet å oppholde seg her ved siden av kjøledisken?

og

Her ved siden av kjøledisken er luften kald, og det er farlig for små barn!

Her har vi altså en dame som er så overbevist om at denne mannen har fått seg overlatt et lite barn i noen minutter, og at han er så uten innsikt at han ikke engang vet at det er farlig å oppholde seg i nærheten av en kjøledisk med et barn. Så sterk er frykten for den kalde luften at hun altså tar kontakt med en fremmed mann for å advare!

Så dersom noen i Norge noen gang har utsatt et barn for kald luft, enten i nærheten av en kjøledisk eller eller andre steder, så vit at det er farlig.

Baby i regn

Baby i regn

Baby i regn

Spørsmålet er, tåler små barn regn eller ikke? Italienerne sier NEI! Det er altfor kaldt om vinteren til at småbarn kan være utendørs, og når det attpåtil regner… Når Tage sier at Livia er ‘impermeabile’ som betyr noe slikt som ‘vanntett’, river naboene seg i håret og mener vi er gale. Men Livia sover godt på armen også om det regner. Hun sover faktisk ekstra godt utendørs. Da jeg fortalte de andre besteforeldrene at Livia hadde sovet tre timer ute på terrassen, ble det helt stille ved middagsbordet, selv om alle visste at været hadde vært fint med sol og åtte plussgrader. Stillhet når man spiser, det er et dårlig tegn her i Italia. Og jeg har lært, Livia skal heretter få sove i frisk luft i all “norsk” hemmelighet. Er hun ikke søt?

Nisse i Toscana

Nisse

Blånissen

Vår lille Livia, nå syv uker gammel, får mye oppmerksomhet – spesielt når morfar bærer henne rundt med ekte norsk blånisselue på hodet. Da blir også påkledningen beundret. Her er det ikke lenger så vanlig med håndarbeid i hjemmene, så det faktum at denne luen er strikket og tovet i hjemmet til en av våre norske gjester, er mer eller mindre en sensasjon i nabolaget. Takk til dere, Arvid og Ann Mari i Tromsø!